Kjeldearkiv:Balder-skulpturen ved Sjømannsskolen

Balder-skulpturen ved Sjømannsskolen

Ekeberg er utrolig rik på fornminner. I et begrenset områder er her over 60 gravhauger, helleristninger, mer enn 20 skålgropfelter – enkelte mer enn 100 skålgroper, en skipssetning, en steinsirkel, en diabasgrube der steinalderfolk tok ut stein til redskap og antagelig meget mer da registrering i området ikke er fullført. Middelalderbyen ligger ved Ekebergs rot. Statuen av Balder og hans kone, Nanna, har derfor en helt naturlig plassering slik at den norrøne mytologi får sin naturlige del av områdets historiske verdi.

Billedhugger Gunnar Karenius Utsond

Kunstneren var født i Kviteseid i 1864. Han fikk sin kunstneriske utdannelse ved Den kgl. Tegneskole, 3 års studier i skulptur i København samt studier i Paris fra 1897 til 1900. Senere i livet ble han selv lærer og hadde blant andre Gunnar Janson som elev.

”Helferd”

«Helhesten»

Foto: Anders Beer Wilse

Utsond hadde 5 arbeider på Verdensutstillingen i Paris i år 1900 og her fikk ”Helferd” tildelt gullmedalje. Motivet til ”Helferd” har Utsond hentet fra nordisk mytologi, Balders og han hustru Nannas ritt til Helheim. Skulpturen fremstiller en mann og en kvinne, begge nakne, sittende på en hest som i vilt sprang styrter mot avgrunnen. Kvinnen klamrer seg i redsel til mannen som holder beskyttende om henne. Skulpturens blikkfang er den mesterlig fremstilte hesten som henger fritt fra en støtte i siden. Støtten er i form av en klippe, dennes statiske ro og hestens uttrykte bevegelse gir tilskueren inntrykk av at hesten svever forbi klippen.

Til Ekeberg

Utsond hadde ikke penger til å få transportert sine skulpturer hjem til Norge, de ble stående uten tilsyn i Paris. Chr. Krohg tok initiativ til innsamling av penger for å få ”Helferd” sendt hjem. Kassene med skulpturens deler ble stående uåpnet i hele 7 år i et skur bak Nasjonalgalleriet. Etter en lang avisfeide ble ”Helferd” montert og utstilt i Kristiania i mars 1909 med stor suksess. Monumentet ble støpt i bronse til Jubileumsutstillingen i 1914 og ble der en av de store attraksjonene. Etter utstillingen ble den kjøpt av Kristiania kommune, men først i 1921 oppstilt utenfor Sjømannsskolen på Ekeberg.

Hvem var Balder?

Balder var sønn av Odin og Frigg og var den vakreste og godeste av de norrøne gudeskikkelser. Alle de andre gudene forgudet (!) ham. Det er som det stråler et lys fra Balder og når han er i nærheten kan ingen tenke en ond tanke eller si et ondt ord.

Balders død

Etter at Balder har vonde drømmer, drar moren, Frigg, rundt og får alt og alle til å love at de aldri skal skade henne sønn. Under en fest for Balder morer en seg med å kaste steiner, spyd, sved og økser på ham og alt bare preller av. Den onde jotnen, Loke får vite at det bare er misteltein som ikke har avlagt løfte om ikke å skade Balder. Loke narrer Balders blinde bror, Hod, til å skyte mot Balder med en misteltein-pil. Balder skriker og faller død om på bakken. Da Balders hustru Nanna så Balders lik bli båret ut, brast hennes hjerte av sorg slik at hun også døde. Balders bror, Hermod, rir til Hel for å forsøke å få Balder tilbake til livet, men han lykkes ikke, Nanna og Balder må forbli i dødsriket.

Hel

På Ekeberg ser vi altså guden Balder og hustruen Nanna på vei ned til Hel, bare de som dør i kamp kommer jo til Odin i Valhall. I Hel eller Helheim er det forferdelig kalt med sludd, isete sørpe, kald gjørme og snø. Den som hersker her er Hel (samme navn som stedet), hun er datter av den onde guden Loke og Angerboda. Halvparten av Hels kropp er en vakker kvinne, men den andre delen er forferdelig, den er i forråtnelse og er grøn og sort av farge.

Selv om statuen representerer en makaber ferd, er det et flott monument. Kunne en få opp et skilt med en kort beskrivelse av Balder osv og få knyttet mytologien sammen med Ekebergs andre historiske fornminner?

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.5: Aktuell historie V : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2012. 114 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-051-9. S. 15: Balder-skulpturen ved Sjømannsskolen.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 304 den 15.10.2004. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.