Kjeldearkiv:Den første kirken i Bakke (Eikerminne 1963)

Den første kirken i Bakke av Helga Werp Gevelt

Gjengitt fra Eiker Historielags årbok Eikerminne 1963, s.37-38

(Side 37)
Den Øvre del av Eikerbygdene var før 1800 heller dårlig betjent i geistlig henseende. Avstanden til Haug kirke var stor, ca. 1 1/2 mil fra østsiden og 2 mil og mere fra de øverste gårder i Bingen. Så lange veier var nok en hindring for mer regelmessig kirkegang. Men behovet var der. Vi vet ikke når den første søkning om å få en kirke for denne del av bygden, ble sendt til kongen i København. Bare at i 1750 ble det søkt om å få kirke, og i 1769, begge ganger avslått. Omkring 1800 ble et nytt andragende sendt. Da ville de oppføre kirken på egen bekostning, men de søkte kongen om tillatelse til å samle inn en kollekt til kirkens vedlikehold. Medlemmer av familien Neumann ved Hassel jernverk og Friederichsminde isenkramfabrik stod i spissen for å få reist kirken. De skjenket tomt til kirke og kirkegård på Ulvelandsbakken. 22. april 1803 kom så en kongelig forordning som tillot at kirken kunne bygges på den tomt som familien Neumann hadde gitt. I samme forordning bestemte kongen også hvordan gudstjenestetiden skulle være osv. Innen 1 år stod kirken ferdig. Den første kirken i Bakke var en liten uanselig trekirke. Den lå litt lenger syd og vest enn den nåværende. Det var bare et rom, selve kirkerommet. Den hadde intet sakristi, men bak et grønt forheng nederst i kirken til venstre for inngangsdøren, foretok presten de nødvendige omkledninger under gudstjenesten. Prekestolen stod høyt på veggen over alterbordet. Når presten skulle «gå på stolen», måtte han gå ut av kirken og opp en trapp på kirkens vestre side. Trappen hadde en enkel bordkledning som beskyttelse mot vind og vær. Folk som husker kirken kan fortelle hvor forundret de ble når de som barn for første gang, plutselig fikk se presten komme inn på prekestolen,

(Side 38)
hvordan hadde han vel klart det? Noen altertavle var det ikke. Men på Drammens Museum henger et oljemaleri: «Kristus i Getsemane». Det er signert: E. G. Tunmarch 1769 d. 8. september Pinxit. Det skal være fra Bakke kirke. Over inngangsdøren, der hvor orglet er anbrakt i de fleste kirker, var det såkalte «Neumannkoret». Her hadde familien Neumann sine plasser. Det hadde form av en buet balkong og var prydet på forsiden med 3 emblemer. Midtfeltet viste den norske løve, hva de andre forestilte vites ikke. Ellers hadde hver gård sine bestemte plasser i kirkebenkene. Var kirkehuset lite og enkelt, en skjønn gave hadde det fått til sin «prydelse og ziir», en lysekrone av klart, funklende glass. Når lysene i kronen ble tent og ga gjenskinn i det slepne glass, fikk det ellers primitive gudshus et intimt og varmt preg. Denne vakre lysekronen skal være skjenket av familien Neumann. I en oppgave over Eiker-kirkenes inventar fra 1830, er for Bakke kirke blant annet nevnt: En lysekrone av glass, opphengt i kirken. Da det gikk rykter om at lysekronen i Bakke skulle være en Nøstetangen krone, satte Historielaget seg i forbindelse med vår fremste ekspert på glass og glasskunstens område, dr. phil. fru Ada Buch Polak. Fru Polak ble som rimelig kunne være meget interessert, det hørtes jo ganske spennende ut med en «nyopdaget» Nøstetangen-krone. Men da fru Polak p. t. bor i London, ba hun om å få seg tilsendt et foto av kronen. Slik kom Hokksund Fotoklubb inn i bildet. Eiker Historielag vil få takke fru Ada Buch Polak for hyggelig brevveksling, og for hennes utmerkede artikkel om lysekronen i Bakke kirke, som hun har sendt til vår årbok. Vi takker også Hokksund Fotoklubb for de mange og glimrende fotografier av lysekronen. (Den gamle kirken i Bakke ble solgt til nedrivning og flyttet til Vikertangen, Vikersund, hvor den siden brant.)

H. W. G.