Kjeldearkiv:Fossesholm på Øvre Eiker: Bygningsbeskrivelse (artikkel i Årbok 1923-28. Drammens Museum)

BYGNINGSBESKRIVELSE.
av CHRISTIAN ARBO.

Hele gårdsanlegget er gruppert om et stort, dim. ca. 85 x 45 m. rektangulært tun med sterk stigning fra den på vestre kortside beliggende hovedbygning mot den på østre side beliggende gamle fjøsbygning.

Den stilfulle og monumentale hovedbygning har den for øst­landsforhold imponerende lengde av 50 m., bredde ca.10 m. Den fikk sitt nuværende utseende under etatsråd Jørgen von Cappelen (1763-1785). Han forlenget den tidligere bygning, den nordre fløi, som muligens inneholder deler av bebyggelsen fra syvårskrigens tid, da der bl. a. under arbeidet skulde være funnet kuler i veg­gen fra svenskenes angrep på gården. Hovedbygningen er et to­etages laftet tømmerhus med stående panel gjennem begge etager uten avbrytelser av listverk. Paneldimensjonene er ca. 10" glatte brede bord med profilerte 2 1/2" dekklister over skjøtene.

Nedtil mot den hvitkalkede gråstensmur avsluttes veggen med en kraftig profilert 8" vannplanke der springer frem for grunn­muren. Optil har hovedgesimsen et utspring på ca. 50 cm. med profilert listverk på undersiden, den er forsynt med profilert tak­vannrenne med vannspyere, disse består av helt glatte ca. 1 m. lange rør der bæres oppe av utsveifede smiejerns knekter festet i veggene. Taket som er et kraftig utsvaiet valmtak, har hele tak­flater uten opdeling av arker eller takvinduer, det er heller ikke forsynt med takluker så loftsrummet er helt mørkt. Det er tekket med sortglasert, krum hollandsk taksten. Selve takkonstruksjonen er åsetak med kraftige, runde åser, endel av mellemveggene går helt opunder røstet, de er rundlaftede og tjener til å oppebære åsetaket. Over midtveggen ligger der en stor, kraftig bære- og strekkbjelke, den går i husets lengderetning og avsluttes hvor den nyere søndre tilbygning begynner. Pipene (4 stk.) sitter på jevn

(side 119)
avstand bortovet taket. De har oprindelig været større enn de nuværende, visstnok, efter sigende, helt glatte uten utmuret kne nedtil, men antagelig med muret overbygning.

Fasadene er for hovedfasadens og gavlfasadenes vedkommende regelmessig utformet og opdelt med pilastre med postament og entablementopbygning, den siste går opunder hovedgesimsen hvor det derværende listverk er forkrympet. Enkelte pilastre viser ennu tydelig spor efter gammel, malt marmorering.

Første etages vinduer sitter, på alle fasader undtagen gårdsfa­saden, ca. 16 cm. inn fra vegglivet i nisjer omrammet med hulkiler og panelingslisten ytterst. De øvrige vinduer sitter i flukt med vegglivet og kun omrammet med panelingslisten på sidene, optil og nedtil med profilerte bord. Der har været blyinnfattede ruter. Vindusbeslaget er det vanlige fra den tid med ornerede gang- og hjørnejern. Inn mot gårdsplassen ved hovedinngan­gen er der en ca. 25 m. lang og 1,5 m. dyp. åpen svalgang med søkt- i første etage, innpanelt i annen etage.

Den eldste, nordre del av bygningen strekker sig til første pila­sterdeling bortenfor denne svalgang. I den søndre del av hoved­bygningen mot gården er der en mindre ca. 6 m. lang, åpen sval­gang ved den gamle kjøkkeninngang.

Pilastrene på gårdssiden er opdelt med listverk i høide med svalgangene, disse bæres oppe av firkantete, konisk avsmalende pilarer med kraftig profilert listverk.

Den dobbelte hovedinngangsdør i den store svalgang viser typisk rokokkoutstyr med sveifet og profilert listverk og utskårne orna­menter, på innsiden er den helt glatt og forsynt med vakre smie­jernsbeslag: Kantskåter, gangjern, utecipåliggende lås- og dørskil­ter. Ytterdørene i den mindre svalgang er fyllingsdører med utsveifede fyllinger av samme type som de innvendige og med drevne låsplater.

Hovedbygningen er forbundet med den nordre sidefløibygning ved en hoi veggopbygning med samme sort panel som hovedbyg­ningen på hver side. Den er tekket med taksten og giennem­brutt med en større portåpning overdekket med segmentbue (med ører), belistet med profilerte gerikter. Den flankeres på hver side, også på innsiden mot gårdsplassen av pilastre med utsveifede

(side 120)
kapiteler og entablementopbygning, nedtil med postamenter med utskårne kartouscher. Selve porten skal efter sigende ha været en tregitterport med en mindre gangport i.

Vis a vis hovedinnkjørselen i hjørnet ved den søndre fløitil­bygning skal det ha været en hellelagt gjennemgang ut til haveanlegget, overbygningen her var i to etager, men noget lavere enn hovedbygningen, og den nu tilstøtende fløibygning. Man kan ennu se merker på veggen hvor takanslaget har været. Taket var som hovedbygningens tekket med sortglasert taksten og der stod en mindre takrytter som var forsynt med den i det nær belig­gende stabbur nu ophengte gårdsklokke (med latinsk inskripsjon). Den til denne gjennemgang støtende fløibygning skal ha været en toetages bygning med samme takreisning som hovedbygningen, den skal ha inneholdt flere rum bl.a. kontorrum for gården, samt i første etage et stort bryggerhus med bakerovn og grue med mekanisk spiddanordning, dessuten inneholdt den tjenerrum.

Uthusfløien ved innkjørselen var et toetages bjelkehus upanelt med svalgang i første etage og utskytende annen etage. Den inneholdt korn, mel- og matboder, endel av den var også efter sigende innredet til grisehus og priveter.

Hovedbygningens interiører

Den innenfor hovedinngangsdøren beliggende forgang har panelte tak- og veggflater. Panelingen består av ca. 10" bord med ca 2" brede og ganske tynne dekklister med rundstafprofil på sidene. taklisten en mindre hulkile. Rummet er blåmalt og går under navn av Blågangen. Det er kun den tilstøtende store sal “Riddersalen” der står nogenlunde uforandret og med de gamle tapeter syn­lige. Disse er malt av E. G. Tunrnarck og signert 1763, som mu­ligens også betegner bygningens fullførelsesår. Dekorasjonene er meget fantasifullt utformet og av stor dekorativ virkning, de frem­stiller forskjellige scener hentet fra jordbruk, skogsbruk og jakt­scener. Man ser således eieren v. Cappelen ride ut på jakt, likeså hans privilegerte sag- og møllebruk ved Vestfossen, den i Mau­ritz Hansens Noveller omtalte Hønse-Birthe, fiskende herre og dame i landskap med kjør, i midtfeltet på ytre langvegg en arkitekto-

(side 122)
nisk portalopbygning på hvilken Tunmarcks signatur er anbragt m. v. Dekorasjonene går helt til taket og avsluttes med en ca.10 cm høi profilert hulkilslist. Nedtil i høide med vindusbrystningene er der et malt fyllingspanel med utsveifede, malte fyllinger, begrensningslisten mellem panel og veggdekorasjonene er likeledes malt. Malemåten på treverk, brandmur og dørfyllinger er mar­morering. Nederst mot gulvet er der en ca. 20 cm. høi, kraftig profilert fotlist. Dør- og vindusgeriktene er ca. 8 cm brede med buet profil og av ens type. Dørene er brede med kun en fylling, av egenartet utseende, utsveifet og med brede ramtrær. Taket er helt glatt og trukket med lerret. Gulvet har været malt som flisegulv med store sorte og grålige ruter. I den på den annen side av forhallen beliggende såkalte Skri­verstue er der lignende listverk, dører og vinduer som i Ridder­salen. Veggfeltene er her også dekorert, antagelig av Tunmarck med figurfremstillinger der her og der skimtes under det over-

(side 123)
klistrede papirtapet. Det trukne tak krysses av to bærebjelker. I rummet innenfor Skriverstuen, der nu benyttes til kjøkken, skal der ha været en åpen peis. Fra dette rum fører der en trapp ned til et mindre kjellerrum som også ved en annen trapp står i forbindelse med den utenforliggende svalgang. Mellem Ridder­salen og Skriverstuen ligger et mindre ruin med bjelketak og trunetakfelter og overklistrede voksdukstapeter på veggene. I såkale Havestuen, beliggende i den søndre ende av huset, er der like­ledes voksdukstapeter på veggene med blomsterdekorasjoner og håndmalte kartuschfelter, overklistret med papirtapet. Nederst mot gulvet et ca. 40 cm. høit fotpanel med horisontaltgående rifler og profiler. I taket småbjelker på ca. 80 cm. avstand med trukne lerretsfelter mellem bjelkene. I de tilstøtende rum såkalte Biljarden og Rødstuen er der likeledes overklistrede voksdukstapeter av forskjellig type og farve, i Biljarden fotpanel som i Havestuen. I det gamle kjøkken med panelte vegger og takflater er der rester av peisgruen med overbygget kappe, men den gamle skal ha været større. Forøvrig er der intet igjen av den gamle kjøk­keninnredning. I de fleste rum er der, eller har der været voks­dukstapeter som samtlige er overklistret med papirtapeter. Dette gjelder også for annen etages vedkommende. her står dog enkelte rum uinnredet kun visende tømmerveggene og har antagelig været benyttet som loftsboder, dette gjelder således for rummet belig­gende over Riddersalen. Voksdukstapetene er chablonert i for­skjellige mønstre og farver og med kartuschfelter med håndmalte partier med motiver som fremstiller dyr, fugler, fruktklaser og vaser eller jaktscener, de er antagelig alle malt av Tunmarck.

Vinduene er på de fleste steder belistet med samme geriktpro­fil som dørene en ca. 8 cm. bred, buet list. For vinduenes ved­kommende går belistningen helt rundt også nedtil med samme list. De fleste dører er enfyllings med brede, rette samtrær enten med helt utsveifet fylling eller kun med innsveifede hjørner. I annen etage er der et par tofyllingsdører med bredt tverramtre på midten og bredt listverk, antagelig fra en eldre periode. Dørene i Rid­dersalen har utenpåliggende gangjern på yttersiden, og et mindre messinghåndtak med siselert nøkkelskilt og låsplate. De øvrige

(side 124)
av de gamle, brede gulvplanker ennu forekommer, men ellers er intet igjen av den gamle innredning, likesom huset forøvrig er om­bygget. De øvrige uthusbygninger er helt ombygget.

Haveanlegget

Haven eller parken har været anlagt i terasser dels ned mot Eikern, den nuværende vei var dengang ikke anlagt, dels rundt på sidene. Det i haven nu plaserte såkalte lysthus skal oprindelig ha stått nede ved vannet, antagelig som en paviljong.

I det sydøstre hjørne hvor terassene møttes og hvor der nu er en haug — «Eikhaugen» — skal der ha stått et rundt tårn med innredet kjeller, muligens har det været et saluttbatteri. Terras­sene har fortsatt rundt også på østsiden, hvor nu terrenget faller endel. Den nuværende eier av denne parsell har selv fjernet dem. På sletten nedenfor i det sydøstre hjørne skal der ha ligget en kjeglebane og en større dam.

Av den gamle vegetasjon er der intet tilbake, idet grunnen er beplantet med frukttrær. Ved et tidligere besøk for ca. 10 år siden så jeg et par gamle buxbombusker og endel nøttealleer.

Tegninger

• 

  Side 125: Situasjonsplan over gårdsanlegget.

• 

  Side 128: Grunnplan av hovedbygningen, 1. og 2. etasje.

• 

  Side 129: Fasadene på hovedbygningen.

• 

  Side 130: Gavlfasadene på hovedbygningen.

• 

  Side 130: Grunnplan av hovedbygningen, kjellerplanet.

• 

  Side 131: Dører.

• 

  Side 132: Detaljer av fasadene.

• 

  Side 132: Gammelt dørbeslag.

• 

  Side 133: Vindu i hovedbygningen.

• 

  Side 134: Klokketårnet.

• 

  Side 135: Paviljong ved vannet.

• 

  Side 136: Dører.

• 

  Side 137: Innvendig beslag på hoveddøren.

Bibliografiske data

Tekst og illustrasjoner er gjengitt fra en fotokopi i Eiker Arkiv, som igjen er kopiert fra en tapt fotokopi ved Øvre Eiker Bibliotek. Fotografiene i artikkelen er ikke gjengitt her på grunn av dårlig kvalitet i fotokopien, men originalene skal finnes på Drammens Museum. Arbos oppmålinger og registreringer på Fossesholm begynte i 1917, og materialet var utstilt ved museet i 1921 (se Pettersen, 1929. Denne artikkelen er hentet fra Drammens Museums Årbok 1923-28, s.117-137, utgitt 1929. Søk i Nasjonalt biblioteksøk og Nasjonalbiblioteket gir ikke treff på denne boka. Forfatter er arkitekt Christian Fredrik Arbo.

Omtale i Eiker Bibliografi: Fossesholm på Øvre Eiker: Bygningsbeskrivelse (artikkel i Årbok 1923-28. Drammens Museum)