Fossesholm på Øvre Eiker: En historisk oversikt (artikkel i Årbok 1923-28. Drammens Museum)
«Fossesholm på Øvre Eiker: En historisk oversikt» er en artikkel som er skrevet av konservator Anneken Pettersen ved Drammens Museum og utgitt i museets Årbok 1923-28 på sidene 79-116.
Forfatteren skriver innledningsvis at artikkelen ikke gjør krav på å gi noen uttømmende behandling av Fossesholms historie. Likevel må den fram til dags dato (2019) regnes som en av de beste og mest pålitelige oversikter over gårdens eiere og brukere samt hovedtrekkene i den historiske utviklingen. Den tar for seg historien fra middelalderen og fram til 1820-tallet, da godssamlingen ble oppløst. Innholdet er gruppert i følgende avsnitt:
- Foss - Fossen (s.79-80), der det blitt gjort rede for gårdsnavnet i eldre tid og for sammenblanding med nabogården Fåsen.
- Fossesholm før 1542 (s.80-92), med en oversikt over eiere av gårdene Nordre- og Søndre Foss i seinmiddelalderen, samt kvernene i Holmefoss og de første sagbrukene.
- Fossesholm i Peder Hanssøn Litles og hans slekts eie 1542-1647 (s.87-92), som omhandler Peder Hanssøns kjøp av gården og sagene, samt Fossesholms rolle som sentrum i en større godssamling under ham selv, enken Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve, sønnen Hans Pederssøn og dennes svigersønn Gunde Lange og deretter dattersønn Hans Lange.
- Fossesholm i Hannibal Sehesteds eie og som krongods (s.93-97), der Hannibal Sehesteds korte tid som godseier på Eiker omtales, samt kronens konfiskering av dette godset og deretter pantsetting og salg til handelshuset Marselis.
- Fossesholm og familien von Cappelen (s.97-113), som omhandler gårdens historie fra den ble kjøpt av Gjord Andersen og Jørgen Poulsen i 1697, deretter delt mellom flere arvinger - blant dem svigersønnen Gabriel von Cappelen - og deretter samlet på nytt av dennes sønn, Jørgen von Cappelen. Det blir brukt forholdsvis mye plass på Jørgen von Cappelens tid, da Fossesholm fikk sin nåværende form, mens perioden etter hans død i 1785 bare omtales med noen ganske få setninger.
- Litteratur og kildehenvisninger (s.114-131)
I motsetning til mye av det som ellers har blitt skrevet om Fossesholms historie, inneholder Anniken Pettersens artikkel gode og presise kildehenvisninger. Den oppklarer også en del misforståelser og feilaktige opplysninger som forekommer i den eldre litteraturen. Lengden på artikkelen gjør imidlertid at det ikke er mulig med noen grundig gjennomgang av gårdens og godsets historie, slik at lange perioder mer eller mindre er utelatt.
Bibliografiske data
Tekst og illustrasjoner er gjengitt fra en fotokopi i Eiker Arkiv, som igjen er kopiert fra en fotokopi ved Øvre Eiker Bibliotek. Fotografiene i artikkelen er ikke gjengitt her på grunn av dårlig kvalitet i fotokopien. Kopiene er hentet fra Drammens Museums Årbok 1923-28, s.117-137. Søk i Nasjonalbiblioteket gir ikke treff på denne boka, men i Nasjonalt biblioteksøk er det registrert et særtrykk artikkelen i Riksantikvarens bibliotek.
Hele artikkelen, uten fotografier, er gjengitt i