Kjeldearkiv:Fru Dingtorp. Slektshistorie kan være lokalhistorie
Fru Dingtorp. Slektshistorie kan være lokalhistorie
I NRK og andre kanaler er det vist program som « Hvem tror du at du er» Det er program om slektsforskning som også er blitt en hobby for mange folk den siste tiden. Nordstrands Blad og andre lokalaviser var tidligere veldig flinke til å presentere artikler om eldre folks livshistorie når de hadde et eller annet jubileum. Ikke rent sjelden inneholdt de biter av verdifull lokalhistorie. Her er et eksempel fra 1958:
80-åring forteller om livet på Abildsø for 48 år siden.
80 år fyller 30. ds. fru Julie Dingtorp, Høgdaveien 24, Abildsø. – Fru Dingtorp er født i det gamle Christiania, men hun vokste opp i Lier, hvor hennes far hadde kjøpt et gårdsbruk. Hun kom imidlertid tilbake til sin fødeby da hun var 17 år gammel. – Da hun var 25 år, giftet hun seg med tømmermester Anton Dingtorp, som i 1910 bygget det huset hvor fru Dingtorp har sitt hjem. Dingtorp døde allerede året efter og selv satt hun igjen med to små barn. Da leide hun bort det meste av huset. Der var hverken lys eller vann innlagt den gang og man måtte gå i en time før man kom til nærmeste forretning, forteller hun til vår medarbeider. Når hun skulle skylle tøy måtte hun gå helt til Østensjøvannet. Fru Dingtorp hadde både høns og gris. Noe av potetavlingen måtte hun levere til Abildsø gård.
Hennes store interesse har vært arbeidet for Kirkeforeningen. I over 20 år deltok hun i dette, fikk istand basarer og utloddinger, til inntekt for egen kirke. Man har fått tomt på hjørnet av Østensjøveien og Enebakkveien, men kirkebygget er ennå ikke påbegynt. Hun var også svært aktiv for å samle inn penger til Bekkelagshjemmet.
Hennes opprinnelige eiendom var på 9 mål. I nærheten var den 100 årige skolen, hovedgården og et kloster. Det var svært landlig her den gangen, men efterhvert er det solgt unna til boligbygging. Politiets selvbyggerlag har bygget her, men fru Dingtorp har nå bodd her i 48 år. Arbeidet med haven har hun alltid vært meget interessert i. Hennes datter og svigersønn har nå bygget på huset og modernisert det. Omkring huset ligger der en vakker have med trær som bugner av frukt og høstens skjønneste blomster.
Vi ønsker til lykke med jubileet og at fru Dingtorp må få en lang og lykkelig livskveld.
I «Ukens portrett» i Nordstrands Blad for 21. november 1958 kan en lese om Bredo Bjørnsen som drev gården Multehaug på Abildsø. -Du har altså bodd herute siden småguttdagene? –Ja, i 70 år, så jeg regner meg som gammel Abildsøgutt, det er sikkert. Jeg gikk på Abildsø skole, og er konfirmert i Nordstrand kirke. –Hvordan var skolen her den tiden? –Den var todelt med en lærer og en lærerinne. Jo, det var visst en håndarbeidslærerinne også forresten. Så gikk vi annenhver dag da. –Det var snille skolebarn den gangen kanskje? –Ja-a, snille og snille. Skal vi ikke heller si vi var oppmerksomme, og tok til oss all den kunnskapen vi kunne få. Var vi urolige så kom pekestokken fram, og den var ikke til å spøke med. De fleste av barna hadde lang skolevei, så de var slitne når de kom til skolen. Når de hadde gått f.eks. fra Skytten i grålysningen om morgenen, og skulle hjem igjen til kvelds, så var de nok ikke så opplagt til spillopper som nåtidens skolebarn, som tar bussen bare de skal en holdeplass. Nei, det var nok ikke å leke seg til lærdommen den tiden, og det vi lærte det satt. Det sitter den dag i dag. -Var det tungt å drive som bonde i gamle dager – det var vel ikke særlig med veier eller kommunikasjoner utover her? – Vi kjørte med hester, men vinterstid kunne det bli prekært mange ganger. Masser av snø, og lite eller ikke noe brøytemateriell. Det hendte rett som det var at hesten ble sittende fast i snøen, når jeg kjørte til byen med melk og andre jordbruksvarer, eller for å handle.
Handlet på Galgeberg
Verst var de stillet naturligvis som ikke hadde noe å kjøre med. Husmødrene i store familier, og den gang var nesten aldri barneflokken under ti tolv stykker, de måtte slepe og dra varer fra Galgeberg, hvor nærmeste kjøpmann holdt til. Jeg husker spesielt en kone jeg møtte på en bytur. Over skuldrene hadde hun oppakningen i seler, i hendene to spann, og diverse pakker var bundet fast oppover armene hennes. -Hva tid kom den første forretningen til Abildsø? –Vi fikk en liten varehandel på Smedberg i 1918, og da ble det velstand.
Kjøreoppdrag
For Bredo lå det inntekter i å ta kjøreoppdrag for bøndene og for nybyggerne på Abildsø. Det var Bjørnsen som hentet materialene til den nye overlærerboligen på skolen etter brannen i 1912, og atskillige turer gikk til Rustadsaga etter bord og plank. Dåpsbarn skulle fraktes til kirke på Nordstrand, Bekkelaget eller Ulven, og syke til signekonene.
Gjenbruk av spiker
På Multehaug var man flinke til å snu på skillingene. De brente for eksempel forskalingsmaterialer for å bruke spikrene om igjen, der med kunne de spare noen kroner.
Multehaug het opprinnelig Luserud og var en husmannsplass under Abildsø gård. På den andre siden av veien ligger Lopperud.
Hvis du driver med slektsforskning og kommer over momenter som er av lokalhistorisk betydning for alle oss som bor i distriktet, kunne det kanskje være en tanke å kontakte meg eller områdets lokalhistoriske foreninger.
Den første historien har jeg fått tak i fordi Arild Myhrvold, som er fru Dingtorps barnebarn, fortalte om bestemoren som hadde bodd på Abildsø og måtte gå langt for å skylle tøyvasken. Arild tok kontakt da jeg signerte bøker på Manglerud og han hjalp med tekst og bilder
Kilder
- Pedersen, Gunnar: B.6: Aktuell historie VI : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2013. 204 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-076-2. S. 172: Fru Dingtorp. Slektshistorie kan være lokalhistorie.
|
Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 597 den 15.03.2013. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |