Kjeldearkiv:Gårdbruker Olav Granbakken (Eikerminne 1963)

Gårdbruker Olav Granbakken av Martinius Hamarstrøm

Gjengitt fra Eiker Historielags årbok Eikerminne 1963, s.33-34

(Side 33)
I den periode som har gått siden vår årbok nr. 3 utkom har flere av Historielagets mest kjente medlemmer avgått ved døden og blant dem gårdbruker Olav Granbakken Gunhildsrud på Darbu. Han døde plutselig den 23. oktober 1961 i en alder av 64 år. Han var med blant de som møttes for å sammenkalle til konstituerende møte — altså en av stifterne. Men ikke nok med det for han var selve opphavsmannen til laget, idet det var ham som pr. avertissement anmodet interesserte om å møte opp. Han var selvsagt med av det første styre og overtok siden hvervet som formann i noen år. Det var i hans formannstid at den hittil største tilstelning i Historielagets historie fant sted, nemlig bryllupet i Fiskum gamle kirke sommeren 1953. Det arbeide som Olav Granbakken la ned den sommer med å dra bygden rundt etter hester, ridesaler, karioler og annet som tilhørte et gammeldags storbryllup, samt tilhørende mannskap må kalles fenomenalt. Men så

(Side 34)
ble det også en tilstelning som han og Historielaget med kunne være stolt av. Flere andre praktiske tiltak skyldes også Granbakken for eks. veien langs Fiskumelven til Fiskum gamle kirke, forberedende arbeide med å få Horgen til bygdetun og meget, meget mere. Olav Granbakken ivret meget for å få utgitt en bygde- og slektsbok for stor Eiker. At en sådan bok ennu ikke er blitt til virkelighet gjorde ham sikkert vondt. Etter å ha vært ute av styret en tid kom han tilbake igjen et årstid før sin død, og ble valgt som varaformann. Den siste gang Granbakken og styret møttes var i Haug kirke den 30. august 1961, da man hadde tatt vekk gulvet i kirken og de gamle historiske gravene lå avdekket. Han var ikke helt bra akkurat da og måtte si nei takk til en liten festlighet etterpå. Olav Granbakken ble begravet under stor deltagelse fra Fiskum nye kirke den 28. oktober 1961. Olav Granbakken hadde gode og bestemte meninger og han hadde sine meningers mot. Hans minde vil sikkert leve lenge hos Eiker Historielags medlemmer i takknemlig og kjær erindring.

M. Hamarstrørn.