Kjeldearkiv:Jakob Skulleruds notater; "Skreien i gamle dager"
| Skreien i gamle dager | |
|---|---|
| Kjeldeinformasjon | |
| Navn: | Ole Jakob Skullerud |
| Født: | 1924 |
| Tema: | Idrett i Skreien |
| Sted: | Skreien (Østre Toten) |
| Tidsrom: | Oppstart av Toppen idrettslag ca 1945. |
| Nedtegnet: | Ca 1995 |
| Metode for nedtegning: | Egenforfattet |
| Nedtegnet av: | Ole Jacob Skullerud |
| Viktig: | Denne artikkelen kan kun endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator. |
«Langrenn: Det fantes ikke skutere eller prepareringsmaskiner for oppkjøring av løiper. Når løipene skulle settes i stand var det å gå dem opp med vanlige ski. Det ble gjort på den måten at det ble gått et hovedspor og for at stavfestet skulle bli bra måtte man gå opp spor ved siden av hovedsporet for at stavfestet skulle bli bedre. Så man hadde nok ikke de samme betingelsene for å få gode løiper som i dag. Til å begynne med ble heller ikke gjerder tatt opp, man måtte klatre over disse. Påmelding skjedde ved forhåndspåmelding. Startrekkefølgen ble tildelt på forhånd og program ble satt opp. Tiden for langrennet ble tatt med vanlig klokke av 2 tidtagere og notert av et par skrivere. Som en skjønner kunne ikke tidene og rekkefølgen være klare med en gang som i dag. Når rennet var over ble tidene regnet ut av utregnere, og det var som regel premieutdeling om kvelden etter rennet. 1/3 av påmeldte løpere i hver klasse ble premiert. Som en skjønner var det et stort oppbud av funksjonærer for å få avviklet et slik renn. Dusjing etter slike renn var det ikke mulighet for. Det var et stort antall vaskefat til rådighet og vann var varmet opp. Til drikke etter skirennene var det som regel varm melk. Løpernes krav lå på ganske annet nivå enn i dag. Startsted for langrenn på Toppen var som regel Rødningsbyjordet ved Solgløtt og ankomst var også samme sted. Tidene i disse løpene gikk på minste nøiaktighet i sekunder. Men til tross for disse mere primitive forhold var idrettsgleden stor. Smørningen var klister og tørrvoks, og skiene var helvedski med Rottefella bindinger og [...]bindinger med stramming rundt helen. Skoene var som regel beksømsko og stavene [...] av bambuss. Alle resultater og lister ble fra først av skrevet for hand.
Hopprenn: Hopprenn ble arrangert i forskjellige bakker rundt omkring i kretsen. Det var veldig stor deltakelse. Det var klasser som bestod av 2 og 2 årsklasser. Jeg husker at det i en slik klasse jeg deltok var 90 startende. Det var [...] som regel et par stykker som noterte hopplengde og 2 dommere som noterte stil. Det fantes ikke åpen bedømmelse. Alle resultater var ikke offisielle før på [...] premieutdeling kvelden etter rennet. Etter rennet var slutt samlet utregnere og dommere seg til en middag eller servering før man gikk i gang med utregningen. Altså mye mindre stress enn i dag. Ved renn i Skullerudbakken var det som regel møtt fram mye publikum og mange ganger spilte Skreiens musikkforening under rennet. Det var bestandig litt av en begivenhet når det var kretsrenn i bakken. Jeg husker vi tok på oss kretsmesterskap på kort varsel på grunn av snømangel der det skulle vært arrangert. Det møtte opp et stort antall personell på dugnad forut for rennet. Det ble kjørt snø med hester og sendt nedover bakkene på bølgeblikkplater og da renndagen kom var alt klappet og klart og rennet ble meget vellykket.»
Kilder og litteratur
- Ole Jacob Skulleruds notater til Toppens 50-årsjubileum 1995.