Kjeldearkiv:Kaare Iversens dagbok fra april 1940
Kaare Iversen (1908-1983) var lastebileier og kjørte for Oslo vegvesen mesteparten av sitt yrkesliv. Familien Iversen bodde før krigen på Ekeberg, men da boligen deres ble konfiskert av tyskerne måtte de flytte og havnet på Ulvøya hvor de fikk leie en leilighet i Fjordveien. Da krigen brøt ut dro Kaare sammen med broren Thorleif og to kamerater avsted og kjører med hovedstyrken til Spydeberg, deltar i transporten ved kampene i Askim og Mysen, kjører videre til Ørje og ender til slutt i en leir i Hällefors i Sverige. Dagboka slutter 28. april, for neste dag skal han begynne å jobbe med asfaltarbeid utenfor leiren. Kona Eva Iversen og datteren Ellen ble samtidig evakuert til Austmarka og ekteparet ventet spent på nyheter fra hverandre.
Torsdag 11-4-40 Vi drog fra Nordstrand vi fire Thorleif, Kristian, Halvor og jeg, for å forsøke å komme sammen med de norske styrker ved Elverum. Som befordring brukte vi C10309. Kommen til Spydeberg fikk vi høre at 1 Divisjon samles ved Askim. Vi meldte oss og blev straks inrullert og fikk vort militærutstyr og ---- samt 60 skudd. Vi kom i --- og Thorleif fikk en vogn som var mobilisert.
Fredag d. 12-4-40 Vi ble purret ut mitt på natten og måtte over hals og hode laste inn depotet og reise ut av byen. Efter en del flakking tok vi stilling ved Korsegaarden straks ovenfor Solbergfoss. Om formiddagen landet et tysk fly i nærheten og det blev utsendt patruljer uten at noget blev sett. Det var stadig flyalarm og vi søkte dekning i skauen. Der kom stadig nye styrker til som blev utstyrt direkte fra vognene. Straks over middag kom en vaktpost som skrek "Tyskerne kommer over jordet her". Jeg skal si det blev panikk, vi ruste av gårde hele bil avd, hele veien efter oss lå det strødd med militærklæder. Vi tok ny stilling ved Mysen-sandtakene, men rettererte efter en par timer tilbake til Korsegården. Utover kvelden begynte han pene nede ved Glomma med heftig skyting.
Lørdag d. 13-4-40 Stemningen utover natten var temmelig trykket og skuddvekslingen fortsatte. Tidlig på morgenen blev det blitt ordre til å ta stilling ved Tømmerås. Der blev vi til ut på formiddagen da vi satte kursen for Momarken. Vi fikk da høre at tyskerne alt stod i Askim og straks over middag dro vi oss tilbake ----. Vi kjørte så langt som til festningen. Der straks Kanonerne spilte op. Men da kom der flere sveit med tyske fly og der blev panikk i hele bilkolonnen og uten ordre trakk vi oss hastig tilbake så langt som til Hærland, hvor også infanteri og andre våben efter hvert kom på hastig tilbaketog. Stemningen blandt soldatene var panikk artet uten noen synlig grunn. Ut på kvelden fortsattes tilbaketoget mot Ørje. Det blev mørk kveld og jeg hadde stor vanskelighet med å holde vognen på veien, da vi måtte kjøre med slukte lys. Straks før Ørje blev det holdt fordi de norske vakter holdt på og underminere alle broer. Vi fikk ordre om å koble av baklysene. I Ørje var der trengsel og stor forvirring og det gikk smått å passere byen. VI fortsatte på veien mot Sverige men gjorde holdt noen km fra grensen.
Søndag 14-4-40 Like før grålysningen om morgenen blev det skudt med maskingevær nede ved Ørje å vi begynte vort tilbaketog. Da det lysnet av dag passerte vi grensen. Ingen svenske soldater var å se før vi kom til Töcksfors. Der stod en avdeling i full krigsberedskap. Vi måtte levere fra oss våben og ammunisjon. Efter en times kjøring var vi i Årjeng var alle militære måtte ut av bilene. Jeg fikk ordre om å kjøre 4 km ut av byen og bli i bilen. Det var nokså nifst, jeg hadde kommet i fra de andre gutta og stod ute i skogen trøtt sulten våt og uten mat humøret var lik nul. Ute på eftermiddagen kom noen svenske officerer som gav ordre til 6 mils kjøring. Da vi begynte å kjøre igjen fikk jeg føling med Thorleif og Halvar. Straks det blev mørkt fikk vi ordre til å bli i vognene natten over. Gutta hadde både kaffe og proviant så vi gjorde istand et kraftig måltid og gikk tilkøis.
Mandag 15-4-40 Klokken 6 var vi oppe om morgenen kokte kaffe vasket og barberte oss. Men vi blev stående helt til middag før vi startet. Kjøringen mot Arvika gikk i etapper og vi benyttet hvert stop til å gå inn på gårdene å få oss mat. Vi kom til Arvika ved 19 tiden og med det samme vi stoppet blev vi invitert på kaffe. Svenskene var meget snilde mot oss. Vi fikk forleggning i en stor ny fabrik. Den natten sov jeg godt.
Tirsdag 16-4-40
Vi fikk frokost klokken 9 av lottene. Siden fikk vi ordre til å stå parat ved bilene. Men kjøringen startet ikke før kl 14. I mellomtiden benyttet Halvar anledningen til å stikke av. Det blev en strevsom tur vi passerte Karlstad tidlig på kvelden å tok en stop på den andre siden av byen et par timer for bensinfylling og startet så.
Onsdag 17-4-40
Vi kjørte om natten å blev kraftig trøtt å sulten og hadde stort besvær med å holde veien. Det var fler som sovnet å kjørte i grøften. Vi kom til Filipstad klokken 4 om morgenen å ble innlosjert på misjonskyrkan. Der fikk vi sjokolade, smørbrød og pølser, men jeg sovnet med pølsen i mund og lottene la mig ordentlig til rette. Vi blev samme dag flyttet over til samskolan hvor vi måtte ligge i korridoren om natten.
Torsdag 18-4-40 Fremdeles på samskolan hvor det var mye rot med mat innrullering stilling og andet. Lasset som jeg hadde på måtte jeg kjøre til et depot utenfor byen. Ellers intet.
Fredag 19-4-40 Vi som lå i korridoren og noen som lå ute i byen skal fraktes videre. Klokken 17 drog vi avsted i alt 500 man 12 på hver vogn og en bevebnet svensk soldat ved siden av sjåføren. Den soldaten som sat på med mig var en grei gutt fra Stockholm. Han spanderte smørgås pils og sigaretter og pratet om løst og fast. I Hällefors blev vi forlagt i en skole, det var 4 gamle trehus og meget vakkert, fin behandling sjokolade og boller så meget vi orket å så gikk vi til køis.
Lørdag 20-4-40 Dagen gikk med til og ordne og greie så vi fikk efterhvert et mere militært præg. Jeg har ingen ting å ta mig til å tenker på Eva og Ellen jeg lengter efter dere begge to.
Søndag 21-4-40 Klokken 10-11 var det andledning til å gå i kirken og det var mange som benyttet sig av det. Dagen blir lang er vi har ikke andet å gjøre en å lese å vi har fått haugevis av tidninger men det blir kjedelig likevel.
Mandag 22-4-40 Vi får efterhvert mere eksersis og gymnastikk mat to ganger om noe vi syns er lite. Til frokost får vi havregrøt en kop melk 2 stykker limpa og grovt knækkebrød. Middag lit lite mat å vi forsøker selv å få kjøpt noget. Jeg tenker på Eva og Ellen og håper snart å høre fra dem.
Tirsdag 23-4-40 Dagene blir lange å kjedelige vi går frem og tilbake på innsiden av piggtråden, de svenske vakter med påsatt bajonet skarpe skudd i maskingeværer på den andre sden. Noen begynner å komme i arbeide utenfor leiren. Håper snart det blir noget å gjøre.
Onsdag 24-4-40 Vi fikk permisjon å gikk rundt i byen i 3 timer vi benyttet anledningen til å få en kopp kaffe. Om kvelden kommer det mange sivile til leiren og gir cigaretter kaker å forskjellig. Hvordan står det til hjemme? Har Eva og Ellen glemt pappa alt.
Torsdag 25-4-40 Permisjonen indratt fordi 3 stykker har rømt. Uvist når det blir perm igjen. I stedet blir det hårdere eksersis vi er sultne som ulver men får en behagelig overraskelse da arbeiderne på bruket spanderer kaffe og boller på oss. Jeg sender en tanke til alle hjemme å ser for mig lille Ellen med Eva efter sig spasere på veien.
Fredag 26-4-40 Dagen som vanlig lite opmuntrende nyheter fra Norge stemningen er pessimistisk. Håper snart vi hører hjemmefra. Vi får ikke lov til å skrive hvad vi vil og postforsendelser er vel så som så. En kjærlig hilsen til E og E.
Lørdag 27-4-40 En god nyhet jeg fikk arbeide i dag. To stykker av oss skal mønstre på bruket mandag hvor det var noget asfaltarbeide. Vi hadde en times utmarsj og det var jo bra. Det kommerlite post hit får vel ikke brev på lenge. Men sender Eva og Ellen en kjærlig tanke.
Søndag 28-4-40 En blank og fin solskinsdag. Men forferdelig lang jeg begynner å bli lei av å gå framfor piggtråden.