Kjeldearkiv:Komponist Eivind Groven

Komponist Eivind Groven

Denne kjempen i norsk musikk ble født 8. oktober 1901. Han bodde på Ekeberg, nærmere bestemt på Nordjordet, som tidligere var en plass under Ekeberg Hovedgård. Plassen fikk navnet sitt fordi den ligger på et jorde nord for gården, i Ekebergveien nedenfor Valhallveien, en vei som først ble anlagt på 1930-tallet. "Aase" i Nordstrands Blad hadde i august 1964 et intervju med Eivind Groven i det gamle våningshuset på Nordjordet. Her gjengir vi intervjuet:

Fra seljefløyta til det...

For 331 år siden fullførte Peder Claussøn Friis sin oversettelse av Snorres Kongesagaer i denne stua. Den sto nede på Grønland den gang. - Hadde det vært litt mørkere utenfor, litt mer skumt i kråene, ville en kanskje hørt rare lyder fra gulv og vegger. Skulle ikke troll og nisser kunne trives i slikt miljø, og med Grovens musikk.
-Skal lure på hvor gamle de er disse veggene , sier Groven lavt. Han snakker svært lavt hele tiden. Ser på meg med rolige øyne. Med hendene stryker han over bjelkene, prøvende. Venter han kanskje at de skal svare? Men, nei.
Eg skulle hatt et radioaktivt måleapparat. Det ville ha gitt meg svaret fort nok, tenker eg.
Han snakker "bymål", men teledialekten bryter stadig innom, især når han blir ivrig. Groven har bodd i hovedstaten i over førti år nå, men han er ennå ikke fullt bymann, og ikke lenger full teledøl. han har forenet den gamle bondekulturens beste trekk med vitenskapsmannens åpne fremsynthet.

En adelsmann i musikkens rike

Groven tar plass i divanen. Han sitter ikke rett i ryggen. Planter ikke bena parallelt på gulvet. Hodet lar han hvile mot veggen, så forsvinner ryggen og halvparten av bena i dypet av divanen. Den er svært myk. På denne måten blir bare ansiktet og skoene synlig for meg.
Nå smiler han, ikke fraværende, men oppmuntrende.
-Eg er ikkje så vrang å tale med som ho der gjerne tror, ser det ut som han tenker.
En adelsmann i musikkens rike, har man kalt ham. Alle som en eller annen gang har møtt Eivind Groven vil være enig i at han også ser ut som en av høy byrd. Ikke for det - det er ikke noe English Lord-aktig over ham, en vil snarer tenke på en filosof, kanskje aller helst på en stolt skald i kongens hird.
Groven har blitt beskrevet som en typisk askeladd. Og visst er han det. Han ser bare ikke ut som noen askeladd. - Eller kanskje - ja det måtte være når han sitter i sin hengekøye-divan med skjelm i øyekroken og med skotuppene vippende midt i mot deg. Da kan en tenke seg hvordan den unge Eivind danset springar og tryllet toner av hardingfele og seljefløyte.

oppdaget tidlig at det måtte bli musikk

Det var seljefløyta som fikk Dem til å søke etter det renstemte orgel?
Det var det. Eg var åtte år gammel første gang eg begynte å tulle med de tankene som siden førte frem til det renstemte. Når eg gjette, spilte eg alltid slåttar på seljefløyta til underholdning for både krøttera og meg sjølv. En dag forsøkte eg å spille en vanlig, moderne melodi på fløyta, det gikk ikke.
Var det noen som forsto Dem da De prøvde å forklare det De hadde funnet ut?
Alle som var tålelig musikalske heime i Lårdal forsto. De hadde prøvd å spille melodiene på vanlige instrument, men heller ikke de syntes melodiene ble akkurat slik de skulle være. Men musikerne i hovedstaden bles av teoriene mine. Og det var vel kanskje mye det som fikk meg til å fortsette med renstemmingsarbeidet mitt. Eg ville vise dei at eg hadde rett. Misforstå ikke, det var ikke bare trass. Det var moro og.
De oppdaget tidlig at det måtte bli musikk?
Eg levde mest i tonenes verden fra eg var barn. Heime var det sang og musikk bestandig, alle var berre glade over at eg ville gå den vegen. Ingen kom med åtvaringar. Noe av det beste eg visste den tida var å sitte på vedkassa i kjøkkenet og synge fra notebladet. Det var styggelig moro å lære noter og teori. Når den yngste bror min kom heim fra lærerskolen, tok eg hans lærebøker og pugga. Eg minnes særlig ei bok - Koppangs, den fikk visst hard medfart fra mi side. Siden kom eg forresten på lærerskolen sjølv og - for å få meg eit "skikkelig" yrke. Eg lærte musikkteori på lærerskolen. - Nå ja, det skal mer til enn teknisk kunnskap når en skal skape musikk. Musikken må ha en høy melodisk kvalitet om den skal ha levedyktighet. En behøver ikke gå lenger enn til folkemusikken for å forstå det. Bare i mi slekt har over 200 melodier levd i muntlig overføring. Over 100 av melodiene er sangtoner. De er ingen varm tilhenger av atonal musikk?
Nei. Eg tror den atonale musikken er en blindgate. En komponist kan ikke basere seg på teknisk brillianse, musikk skal ikke skapes med hjelp av hjernefunksjoner og teknikk. Da vil den savne både vingespenn og - ånd. Tro nå ikke at jeg er døv for all moderne musikk, Stravinsky kan eg føle meg på bølgelengde med. "Ildfuglen" er en praktfull komposisjon.

I potetåkern

Når begynte De selv å komponere?
Den første slåtten ble til i potetåkeren. Potetene var tatt opp. Kyra gikk i ring rundt meg. Humla surra. Plutselig hadde eg to slåttar. Helst ville eg ha styrta inn og skrevet begge ned på notepapir. Men eg måtte gjemme dei i meg til eg kunne skrive noter. Det kunne eg sju år seinere. Det var stort å kunne skrive ned og bevare mine første komposisjoner. Siden har det vært musikk bestandig. Den siste komposisjonen min, "Draumkvedet" skal uroppføres i høst. Den er i trygg forvaring hos Øivin Fjeldstad nå.
På bordet ligger det en tykk bok, Folkemusikk fra Alaska. Etter hver notelinje følger en kommentar av Groven.
Dette ser svært vanskelig og vitenskapelig ut.
Det er en analyse over folkemelodier som Helge Ingstad hadde med fra Nuna Muit-ekspedisjonen. Han hadde tatt opp melodiene på lydbånd.
Kan ikke huske jeg har sett noen anmeldelse av denne boken.
Groven ler.
Det er ikke så mange som har sett større i denne boka, tenker eg. Dessuten er det ingen som riktig forstår de analysene eg har foretatt. Her skal De forresten høre.
Groven reier seg opp av divanen, griper Alaska-melodiene og setter seg til orgelet.
Hør denne tonen er lang og ren. Men denne___
Han prøver etter beste evne å forklare meg noteanalysens prinsipper. Men dessverre nokså forgjeves.

Teorier om det renstemte instrument

Det var et stort arbeid å skrive ned og granske alle disse melodiene. Men eg har heldigvis god trening i å stelle med slikt.
Det er vel de færreste som er virkelig fortrolige med våre slåtter og folkemelodier. Men alle kjenner pausesignalet De komponerte for NRK. Det ligner en slått det også.
Det er ei slått. Men det er ikke eg som har komponert den. Eg får visst forklare dette litt nærmere. Også dette er et barndomsminne.
Det var ein dag eg gjekk oppe i fjellet sammen med nokre andre ungar fra bygda. Da vi kom heimover, hørte eg at folk heldt på å ta inn buskapen. Det var ein slik fin dag. Budeiene lokka og bjøllene ringla. Det var meir liv i fjellet den gongen.
- Plutselig vart eg var eit lyst, linnt mæle som sang - som sang den slåtten eg seinare sendte inn til pausesignalkonkurransen i Kringkastinga.
De nevnte at hovedstatsmusikerne smilte av Deres teorier om det renstemte instrument. Hvordan ble De mottatt da De til slutt kom hit til byen?
Svært bra. De skjønte at eg virkelig hadde noe å fare med etter hvert. Det tok ikke så lang tid før de fleste var klar over at jeg hadde rett med hensyn til det renstemte heller. Det var fint å komme til byen, å få høre musikk. Det var 35-øres konserter i Calmeyergatens Misjonshus, og der satt eg daglig på galleriet og lyttet til Beethovens symfonier - og Bach. Møtet med Bach var stort, det var som eg satt og tok imot byljer av alt som var stort og ekte og vakkert.
Da eg begynte på konservatoriet, fikk eg gå gratis på konserter. Dei skjønte eg var sjuk etter musikk. - Men eg vart snart klar over at eg ikkje kunne følge den linjen klassikere brukte. Eg måtte skape min eigen stil. Eg gikk min eigen veg. Og eg synest eg har gjort rett.

Epilog i 2011

På eiendommen Nordjordet ligger det i dag tre hus: Det gamle våningshuset som Groven i mange år brukte som arbeidssted, det bolighuset han selv tegnet og som kom opp i 1927, og Orgelhuset, som sto ferdig til hans 70-års dag i 1971. Eivind Groven døde 8. februar 1977.

I intervjuet som her er trykt opp igjen, forteller Eivind Groven blant annet om bakgrunnen for NRKs velkjente pausesignal. Han var bare vel sju år da han hørte den vesle melodien, som senere ble radioens pausesignal. Han hørte den en eneste gang, sunget av ei seterjente. I 1937 stiliserte han melodien slik den hadde brent seg inn i minnet, og sendte den inn ved en konkurranse om pausesignal og kjenningssignal i NRK. Han vant begge med sine forslag. Radioen hadde i mange år flere opphold i løpet av dagen. Når en ny programsekvens skulle starte, klang først pausesignalet en rekke ganger ut i eteren, og deretter, for å varsle at riksprogrammet skulle begynne, lød kjenningssignalet. Det siste brukte han også samme år som hovedtema i sin første symfoni, som fikk mottoet "Innover viddene". Kjenningssignalet ble også brukt daglig i kortbølgesendingen Radio Norway, Oversea-Service, helt til programmet gikk inn i 2002.

Groven forteller også litt om hvorfor han tidlig ble så opptatt av skalaformer og stemmeproblematikk. Det førte til at han senere fant opp en tonevalgautomat, en forløper for datamaskinen. Han bygde den med egne hender, og den sto ferdig i 1944. Den er knyttet til Det renstemte orgelet. Tonevalgautomaten har fulgt med it den teknologiske utviklingen. Det begynte med relé-teknologi, og endte med moderne datateknologi. Det pipeorgelet som Albert Schweitzer spilte på da han mottok Nobels fredspris i 1954, sto den gangen i Trefoldighetskirken i Oslo. Nå står det i Grovens orgelhus på Ekeberg.

I 2001 ville Groven ha fylt 100 år. Jubileet ble innledet med en konsert i Orgelhuset 14. februar 2001. Det året ble Groven feiret med en lang rekke konserter rundt om i Norge og med flere programmer i NRK. Det året ble også blant annet hans symfoni nr. 1 spilt inn på plate. Platen forelå imidlertid først noen år senere.

16. juni 2011, da Universitetets aula ble gjenåpnet i anledning 200-årsjubileet for grunnleggelsen av Norges første universitet og de nyrestaurerte Munchmaleriene ble presentert for publikum, var det Grovens verk "Hjalarljod", som fikk æren av å åpne konserten, spilt av Oslo-filharmonien.

I disse dager ville komponisten, vitenskapsmannen, oppfinneren og folkemusikeren Eivind Groven, ha fylt 110 år. Jeg håper det finnes musikkentusiaster som kan tenke seg å sørge for at Eivind Grovens musikk fortsatt blir fremført i vår bydel, som var Grovens hjemsted fra 1924!

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.4: Aktuell historie IV : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2011. 163 s. Utg. Dreyers Forlag. ISBN 978-82-8265-025-0. S. 107: Komponist Eivind Groven.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 115 den 14.09.2001. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.