Kjeldearkiv:Litt om sparebanker (artikkel i Eikerminne 1963)

Litt om sparebanker av Einar Haug

Gjengitt fra Eiker Historielags årbok Eikerminne 1963, s.50-51

(Side 50)
Sparebankene har i den senere tid feiret 100 års jubileum og i den anledning er det gitt ut et festskrift om banken og bygda. For de fleste sparebanker landet over er det kornmagasinets midler som har dannet grunnfondet. Imidlertid er dette ikke tilfelle med Ekers Sparebank. Grunnfondet til Sparebanken er innsamlet ved frivillige bidrag. Den første sparebank som ble opprettet var i Ruthwel i Skotland, deretter følger Tyskland. Tanken om sparebanker fant også grobunn i de skandinaviske land og Danmark var den første, deretter følger Sverige og Norge kommer like etter i 1822 med Christiania Sparebank. I 1814 stod vårt land på egne ben nasjonalt og man ønsket ikke å gå veien om København eller kanskje på langt fjernere steder for å finne bankinnretninger eller kreditinstitusjoner for sine lånemulig-heter. Den 14. juni 1816 blir Norges Bank opprettet. Ideen om sparebank fenger også i vårt land ikke minst av den grunn at man følte behovet for en slik institusjon som man håpet skulle bringe en viss orden i de nokså kaotiske finansielle forhold etter atskillelsen med Danmark. Tanken var altså meget aktuell og myndighetene var oppmerksom på dette og tok iniativet til at det ble nedsatt en Kongelig kommisjon'som hadde til oppgave «Å undersøke hensiktmessigheten av at det her i riket ble opp-rettet sparebanker, i hvilke de, der har penger, som de for tiden ikke har bruk for, kunne gjøre fruktbringende, og hvor i særdeleshet folk av almueklassen vil erholde et virksom middel til med trygghet å sammenspare, hva de i sunne dager fra deres daglige fornødenheter kunne avse til hjelp i sygdom og alderdom, eller for deres efterlatte, istedenfor å anvende det på en unyttig eller for dem fordervelig måte».

(Side 50)
Denne kommisjon ble nedsatt i 1821. Dens arbeide resulterte trolig i Kongelig proposisjon til sparebankloven av 1824. Denne loven kom til å virke som en spore og flere sparebanker kom til etterhvert tørst og fremst i de større byer. Men etterhvert kom mindre byer og landdistriktene med. At byene kom først er helt naturlig da det selvfølgelig var mer behov for banker der. Dessuten var det lettere å organisere. På landsbygda dominerte dessuten selvforsyning og naturalhusholdning det økonomiske liv helt ut mot midten av det forrige århundre. De fleste varer ble ennå tilvirket på gårdene. Tjenernes lønn samt skatter og avgifter ble for en vesentlig del betalt med naturalier. Penger var en sjelden vare blant den jorddyrkende befolkning og spilte en minimal rolle i landsens liv den gang. Men det er pekt på at det skjedde en forandring på dette område ved midten av det forrige århundre og dermed vokste også interessen for start av sparebanker. Sparetanken hadde også funnet vei til Eikerbygdene og vi finner at P. A. Elster fra Fiskum fremsatte forslag herom i formannskapsmøte den 6. mars 1839. Forslaget ble bifalt, og i herredsstyremøte den 3. april 1839 ble forslaget enstemmig bifalt. En komite ble nedsatt for å komme med reglement for sparebanken. Komiteens medlemmer var: P. F. Bassøe, Simen Bergh, Borger Hoen, H. Helseth og B. Ulveland. Ved møte den 4. september var komiteens forslag til behandling i herredsstyre. Komiteens forslag ble vedtatt med visse forandringer og rettelser og tilføyelser. Det naturlige hadde vært at planen var søkt aprobert med en gang, men først i mai 1840 er det søkt Kongelig aprobasjon på planen. Og da fikk man den forsmedelsen at bankens plan ikke ble godkjent. Men de gode bønder på Eiker hadde ikke tenkt å gi seg med det. Sparebank skulle bygda ha og da fikk man hjelpe seg på annen måte. En gikk deretter over til å samle inn private bidrag og grunnfondet ble 309-1-12 speciedaler som var startkapitalen for EKERS SPAREBANK.

Banksjef Einar Haug.