Kjeldearkiv:Minner fra krigen 1940-1945 i Lillestrøm: Evakuering til Setskog.

Dette er en gjengivelse av en artikkel eller del av artikkel som i ettertid er blitt lagt ut på Nettbiblioteket. Lokalhistoriewiki dupliserer som hovedregel ikke lenger tekster fra Nettbiblioteket, men oppfordrer i stedet til å bruke sitater og lenker.

I forbindelse med frigjøringsmarkeringen i 1995 ga Skedsmo kommune ut et hefte med minner fra krigsårene 1940-1945. Bidragsyterne var medlemmer i Lillestrøm historielag. Teksten nedenfor er skrevet av Inger Lund.

Minner fra krigen

Noen dager etter 9. april skulle min søster og jeg gå til Lillestrøm stasjon. Vi bodde i Sørumsgaten. Vi skulle undersøke togtidene for å evakuere til en bondegård ved Setskog. Da ve kom gjennom undergangen, gikk flyalarmen. Utenfor Voldgaten 5 ble vi hentet ned i kjelleren der. Vi forsto ikke at det var farlig å være ute og syntes ikke dette var nødvendig.

Dagen etter - sammen med vår mor – reiste vi avgårde. På Skotterud overnattet vi på et pensjonat. Om natten våknet jeg av at min søster ropte: "Nå bomber de!". Det vi hørte var duringen fra en stor ovn på rommet. Hun hadde nok fått sjokk.

Bondegården lå like ved grensen til Sverige, og det kom mange dit som skulle følges over. Spesielt husker jeg Konrad Backlund og sønnen til Schultz-Haudt. Jeg tror det var Stig. •

Vi ble på bondegården til høsten og gikk på skole der. Den lå ved tollstasjonen og var to-delt. 1., 2., og 3. klasse gikk sammen, og 4., 5. og 6. klasse gikk sammen. Jeg gikk også for presten. Da syklet vi til Vestmarka. Det var langt, og vi hadde med mat og var borte hele dagen. Det var fire av oss som syklet sammen.

9. april hadde jeg smurt skolematen min - 2 stk. brødskiver, grove, med brunost, lagt i matdåse. Da vi kom hjem etter evakueringen, spiste jeg opp maten, og jeg syntes den var like god.

Under krigen var 1. september startdato for å plukke tyttebær. Vi hadde noen bekjente som hadde hytte i Gansdalen. Dagen i forveien dro vi dit. Jeg tror vi kjørte med motorbåt. Med det samme det lysnet om morgenen 1. september gikk vi avsted med bærkasse og plukkere. Det var masse mennesker i skogen. Flere hadde dynetrekk og putevar som de plukket i.

Jeg gikk på Otto Treiders Handelsskole 1943/44. En dag vi tok toget til Oslo, kom toget til Østbanestasjonen da skolen sluttet for dagen. Jeg tror det hadde vært sabotasje på stillverket ved Alnabru. På skolen fikk vi ofte svenskesuppe og noen ganger Sunda. Vi var utålmodige der vi sto i køen. Gutta i klassen sto for å øse opp suppe. De sa: "Bare vent, alle får. Sara fikk da hun var 90 år."

Vi hadde gris og høner under krigen. Hønsehuset var i 2. etasje i uthuset, med en stor uteplass ute i hagen. Min mor gikk inn der, og kroken på utsiden av døra gikk igjen. Der satt hun. Uthuset var langt fra gata, så derfra kunne hun ikke få hjelp. Men heldigvis hadde vi Syversens snekkerfabrikk nedenfor uthuset, sa min mor fikk tilkalt hjelp derfra.

En dag fikk vi spørsmål om grisen vår var rømt. Dette trodde vi ikke, men det var det. Glade var vi som fikk den igjen. Den var vant til å bli børstet og kost med hver dag og var bortskjemt. Grisehuset var i uthuset med stor utebinge.