Kjeldearkiv:Norgesbrev fra Betty Lagercrantz-Sorknes til Carl G.O. Hansen 1925-10-29

Dette er et Norgesbrev fra NAHAs samlinger. Det er maskinlest med Transkribus, og er ikke ferdig korrekturlest. Se vår Norgesbrev i NAHAs samlinger for å finne ut hvordan du kan bidra. Ikke fjern denne malen når du er ferdig - sidene overvåkes, og vi bruker denne malen for å holde oversikt over arbeidet.

Norgesbrev fra Betty Lagercrantz-Sorknes til Carl G.O. Hansen 1925-10-29

Norgesbrev fra Betty Lagercrantz-Sorknes til Carl G.O. Hansen 1925-10-29
Konvolutt US philatelic 1925.jpg
Informasjon om brevet
Dato: 1925-10-29
Sted: Oslo
Fra: Betty Lagercrantz-Sorknes
Til: Carl G.O. Hansen
Nr. i samling: 2661
Samling: P0543, Carl G. O. Hansen papers
Oppbevaringssted: NAHA
Transkribert av: Nasjonalbiblioteket via Transkribus
Viktig: Denne artikkelen kan være låst, og kan da bare endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator.

Privat!

KRISTIANIA (OSLO) 29/10-25.

Hr. Redaktør Carl G.O. Hansen.

Som stifter av "Norske Studenters Amerikakor 1925"

maa jeg paa det hjerteligste faa lov at takke Dem for al elskværdighet

utvist mot koret baade personlig og gjennem Deres avis. Intet er jo

av saa stor betydning for en slik turné som en god presse. Og

hele turnéen var en eventyrfærd. En slik gjestfrihet, elskværdighet,

offervillighet og velvilje i alle deler er aldeles utænkelig næsten. Og alt

dette var altsaa bare fordi vi var fra Norge. Skulde bare ønske vi kunde

gjengjælde de norskamerikanere som kommer hit paa samme maate. Selv efter

at koret var opløst for bestandig i Portland den 21de efter bestemmelsen blev

vi 20 stk. som reiste ifølge til Californien, baade i San Francisco og Los Angeles

mottat paa samme maate. Personlig blev jeg aldeles bortskjemt i hele Amerika med

et væld av blomster hver by vi reiste fra og paa alle andre rørende maater. Det sidste

jeg fik den dag jeg reiste fra Amerika 4 aug. var en kjæmpemæssig sølvpokal med inskription:

"Betty Lagererantz-Sorknes, formand og stifter av Norske S. Akor i taknemlig erindring fra venner i

Spokane, Washington U.S.A." ca. 2 mndr. efter at koret var opløst for bestandig og jeg kjendte ikke et

menneske der fra før, vi var der bare 2 dager. Slikt er jo saa overvældende at det ganske

tar pusten fra en. Og saa altfor, altfor meget! Jeg blev ganske flau, syntes det var saa

ufortjent! I den samme by blev jeg mens vi var der overrakt en vældig sølvpokal til selve

koret. Ja, ingen er mere glad end mig som hadde alt ansvaret, for at alt gik saa udmerket

paa alle maater til sidste dag. Pande, Schjøtz og frk. Mürer og Sunde blev jo først

valgt ind i styret 2 dager før vi reiste til Amerika og Bang under min sykdom i

Amerika. Det var jo nødvendig at ha et styre paa reisen i tilfælde sygdom osv. og

jeg blev jo ogsaa syk av halsbyld i 10 dager desværre. Det var saart for mig som had[de]

planlagt hele turnéen, hvilke byer vi skulde reise til osv. og hat alt arbeide med

altsammen herhjemme ganske alene. Da de andre blev valgt ind i bestyrelsen var jo

alt færdig baade her hjemme og i Amerika. Clausen hadde udelukkende hat m[ed]

mig at gjøre, men i Amerika fik jeg næsten ikke snakke et ord med ham. [I]

Chicago da vi mødte ham blev jo jeg sengeliggende samme dag og saa maatte [han]

reise med koret og den dag jeg kom tilbake til koret reiste han like til Chicag[o]

igjen. Han maatte jo sætte bestyrelsen, som intet vidste, ind i alle ting. Men hv[er]

by greide jo saa enestaaende for os, saa vi hadde sandelig intet bryderi paa

nogen maate. Vi bare kom, blev mottat og da vi reiste fik vi utlevert en

sum, fortjenesten, saa arbeide fandtes jo ikke for os paa nogen maate

Jeg vil si norskamerikanerne i hver by var aldeles enestaaende. Studentene

hadde jo hat det saa festlig i Minneapolis, da laa jeg desværre syk. Men da jeg som

reconvalescent bodde paa hotel Nicollet under selve 100 aars festlighetene sammen

med de delegerte hadde jeg det jo festlig. Jeg kjendte jo de fleste av dem fra før,

hadde kjendt dem i flere aar, saa de tok mig med paa alt de kunde. Jo, vi var

heldige som fik bli med paa de 100 aars jubilæumsfestlighetene i Minneapolis 6-9 ju[ni.]

Du verden for en uforglemmelig oplevelse og saa storstilet og nydelige. Rike

minder at ta med hjem til Norge for os alle. Ja, de færreste som er komme[t]

fra Norge til Amerika har vel hat en slik tid i Amerika som vi. Undskyld at

jeg ikke før har skrevet og takket, men jeg har været syk en tid efter at jeg

kom hjem. Ja, De maa jo tro, jeg er svært sykelig, men jeg er akkurat det motsat[te]

og halsbyld har jeg heller aldrig hat før. Men noget skulde vel jeg ogsaa ha, eller[s]

hadde det vel blit for straalende altsammen.

Masse hjertelige hilsener

Deres taknemlige

Betty Lagercrantz-Sorknes.

Skannede brev

Klikk på bildene for å se det i større versjon. Last eventuelt ned til egen maskin for å åpne i bildeprogram, slik at det er lettere å forstørre eller forminske eller bruke andre hjelpemidler i korrekturarbeidet.