Kjeldearkiv:Norgesbrev fra Gunhild Leirbrekk til Torjus Larsen 1947-03-05
| Norgesbrev fra Gunhild Leirbrekk til Torjus Larsen 1947-03-05 | |
|---|---|
| |
| Informasjon om brevet | |
| Dato: | 1947–03–05 |
| Fra sted: | Sør-Trøndelag, Trondheim |
| Fra: | Gunhild Leirbrekk |
| Til: | Torjus Larsen |
| Til sted: | USA |
| Nr. i samling: | 1914 |
| Samling: | Norgesbrev |
| Oppbevaringssted: | Øyvind T. Gulliksens samling |
| Tagger: | Familieforhold, Helse og sykdom, forkjølelse, Helg og høytid, begravelse, treskeulykke, Værforhold, elektrisitetsmangel, rasjonering, Økonomiske kår, priser, aldershjem, sykepleier |
| Viktig: | Denne artikkelen kan kun endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator. |
Kjære onkel Torjus!
Hjærtelig takk for brevene - tenk å få høre fra Thor også og nå har jeg sittet å fått istand ett brev til ham og sender det samtidig. Det var også så interesant å høre fra eller om de forskjellige han skriver om. Der er flere kjente og jeg tror jeg tillater meg å sende brevet hjem til mor så hun også får se og høre. Vil Du skal jeg sende det tilbake til Deg. Hjemme er det da nokså bra. Megen forkjølelse har de vert som angrep vistnok alle men sist mor skrev så var det bra.
Du skriver om begravelsen til far at Olav står ved kisten - men det er nok min bror Lars det - som står nermest kisten og øverst og så er det Tarjei Stasi, mannen på nabogården - men Lars likner svert Olav Larssen han. Han er forresten blit nokså slitt og gammel også tok det så hårdt på ham når han ble så ødelakt i treskingen. Han var nesten i hell slått. Ødelakt hånden og endel i låret. Tenner utsått og underlig[?] maltraktert. Lå lenge på sykhus! Bare ett under at han lever.
Ja her har nå vert svert kolt en lengre tur og lite sne. Svert lite vann og "kraften" blir også dermed dårlig. No skriver Lars at i Aasgrenn blir også elektr. lys til høsten. Ikke fortidlig synes jeg. Tenk parafinlamper ennå; men kanske det blir billigst så langt til fjels.
Vi har det da bra nå når krigen er slutt. Mat har vi omend den er rasjonert enda. Klær begynner det å komme men du verden så dyrt. Lønnene har da steget litt men når all fordyrelse kommer til blir det vist ikke no videre fortjeneste. Men ingen klynk eller klager. Bare vi får ha fred og får leve i fred alle så går alt godt, tenker jeg.
Jeg hadde hatt slik lyst til å drevet ett lite pent aldershjem, hjemme i Mo, men jeg har for lite midler. Kanske alle Norsk-Americanere fra Mo slår sig isammen om å reise ett? Der kunne vel vere noen med midler kanske? Her har alle gamle det meget godt. Hvert sted burde ha sitt hjem med sykestuer og bad og gjerne litt gårdsbruk. Når Mobygdingene var så dum å selge prestegården til Halvor Fælland burde dem fått bank. Tenk så "lagligt" ett aldershjem. Tveiten på Børte hadde også vert fint. Lett å dyrke og flatt og fint men ny bygning måtte til. Ja nå drømmer Du, sier vel Du og det gjør jeg vel - men jeg mener det også. Du får oppgløde rikgubbene der borte så kommer der nok til å bli ett pent hjem i Mo også ett sted. Rauland skal nå få en stor sykestue med flere rom for syke og pleiepasienter. Jeg så tomten og muren i sommer jeg var der. Olaus Nystog min fætter viste meg også tegningen, så den blir både tidsmessig og fin. -Ja, ja, vi sykepleiersker er nok innteresert i sådant vet Du og vi har også sett at det er nødvendigt. Du skulle bare se hvordan vi må ta imot mange. Fillette og skjitne, tråds her til hospitalet kommer de som er best stillet. Men no noen år har det da ikke vert klær å fått kjøpe. Men vann har det vert som før, så rene kunne en da vente dem kunne vert. Merkelig nok blir en vel sløvere i alle dele når en blir gammel.
Det skulle vert rart å truffet dere igjen nå - men jeg kjente nok ikke enten dig eller Sofie igjen. Mor skulle nok hatt innteresse av å se noen av sine brødre igjen. Jeg er så glad så lenge hun lever - når hun bare får vere frisk å rørig. Du må da hilse meget om der fins kjente. Men mest er Du og Sofie hilset fra
s. Gunhild.