Kjeldearkiv:Norgesbrev fra Trygve H. Wegge til Carl G.O. Hansen 1945-10-05

Dette er et Norgesbrev fra NAHAs samlinger. Det er maskinlest med Transkribus, og er ikke ferdig korrekturlest. Se vår Norgesbrev i NAHAs samlinger for å finne ut hvordan du kan bidra. Ikke fjern denne malen når du er ferdig - sidene overvåkes, og vi bruker denne malen for å holde oversikt over arbeidet.

Norgesbrev fra Trygve H. Wegge til Carl G.O. Hansen 1945-10-05

Norgesbrev fra Trygve H. Wegge til Carl G.O. Hansen 1945-10-05
Konvolutt US philatelic 1925.jpg
Informasjon om brevet
Dato: 1945-10-05
Sted: Oslo
Fra: Trygve H. Wegge
Til: Carl G.O. Hansen
Nr. i samling: 2609
Samling: P0543, Carl G. O. Hansen papers
Oppbevaringssted: NAHA
Transkribert av: Nasjonalbiblioteket via Transkribus
Viktig: Denne artikkelen kan være låst, og kan da bare endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator.

T. H. WEGGE

O. R. Sagfører

av. Translatør (fransk, engelsk)

Vinderen i Aker den 5te Oktober 1945

Kjære Venn

Igaar mottok jeg ditt brev av 3 sept, som jeg var meget glad for

innholdsrikt og godt skrevet,som vanlig, mange takk.

Jeg vedlegger et brev, som jeg skrev til dig den 31te August

og som av en eller annen grunn er blitt liggende, jeg maa ha glemt

at sende det eller rettere sagt levere det til Mr Hauke, som da stod

paa fallrepet til Stavangerfjord. Sønner af Norge har vel faatt det

jeg skrev, samt utkastet til et avertissement til bladet, som jeg

for tiden ikke kan betale paa grunn av valutaen, som er forbudt

uten for livsviktige varer.

Imidlertid gleder det mig at høre at Conrad har fortalt dig

om vort samvær her. Han har vel ogsaa fortalt at mens min kone var

paa landet tok jeg ham med mig til et par damer, som jeg kjenner,

en Fru Richter fra Stavanger, gift med arkeolog R. som har studert

gamle boplasser og fortidsfunn paa Grønnland og Island og har været

borte i 6 aar, den annen var en Frk Gjerdsjø fra Haugesund, min kones

by, hun er en fremragende pianistinde, min gamle lærerinne, og synger

skjønt. Begge av satt alder (ca 40). Jeg hadde egentlig bedt dem hjem

til mag for at hun kunde spmlle paa mitt flygel, men av forsiktighets

hensyn (moralske)foretrakk hun at vi møttes hos Fru R. og bad mig ta

Conrad med (som anstand?). Jeg tror ogsaa C. hygget sig, og vi sang

sogar lidt av Gluntamme sammen ved bordet. Han har en bra 2den bass.

Forleden dag traff jeg tilfeldigvis Fru General Domaas, født

Ringnes, og jeg fortalte henne at din søn er her i byen. Du husker

hun var jo hjemme hos R. dengang vi spiste lunch hos de gamle. Hun

sa straks: Jeg skal ha en del unge gjester imorgen hjemme hos mig

paa Slemdal (stasjonen ovenfor Vinderen paa Holmenkolbanen), hvori-

blandt noen amerikenere og engelskmenn. Kan ikke De ta Conrad med?

Vi talte om navnet C, og hun sa at han maa være opkalt efter en en

gammel Conrad i hennes mors familie fra Flekkefjord. Jeg gav straks

C beskjed om at komme til mig og saa gaa sammen. Men desværre var

han netop reist bort den dagen, men da jeg traff Fru D. igaar sa hun

at han hadde været paa visit der efterpaa. Det samme sa han idag til

min kone, da han ringte opp. Min kone bad ham til middag idag, men

det passet ikke, han kommer en dag senere. Vi har nemlig min søn

Gunnar og hans kone boende her hos mig inntil videre. Jeg har netopp

tatt inn 220 svære Grev Moltke pærer, som har grodd paa ett espalier

tre utenfor vinduet, som vi skulde smake paa idag, da de netop er

blitt saapas møre at de kan spises, og jeg skal si de er herlige. Min

kone holder paa at legge dem ned paa glass til vinter-delikatesse.

Ellers har det været elendig med frukt over hele Norge iaar.

Vi lo høit allesammen da vi leste dine erindringer om Gunnar

og Helene. Igaaraftes,mens vi hadde den i vedlagte brev nevnte

"graa katt“ til aftens, fortalte de min kone og mig: „Nils og jeg

har bestemt oss for at gifte oss til jul." Men det maatte ikke

komme i avisen, for de vil ikke ha noen gralulasjoner eller visiter,

og ikke noe bryllup, for det er jo ikke mulig at skaffe noe god mat

eller drikke. Det er fortvilet med boligforhold her, og foreløbig

har Nils kjøpt en tyskerbrakke. Han heter forresten Nils Aall Colbjørn

sen, meget bra kar, ikke drikker, ikke røker, driver en avdeling med

bilreparasjoner i sin fars bilforretning, og tjener bra, arbeider hardt.

Hvis du ser Bjarne igjen, vær saa snild og hils ham fra mig.

Idag var jeg nede i Nordmansforbundet og fikk rede paa Brenda

Ueland, som jeg er interes ert i at treffe, da jeg engang vanket i

hendes hjem ved Calhoun. Jeg har hans bok: Recollections of an immigrant

Vær saa snild og send mig “Sønner af Norge“ bladet.

Hjertlig hilsen fra oss alle

Trygve

Skannede brev

Klikk på bildene for å se det i større versjon. Last eventuelt ned til egen maskin for å åpne i bildeprogram, slik at det er lettere å forstørre eller forminske eller bruke andre hjelpemidler i korrekturarbeidet.