Kjeldearkiv:Ola var sauegjeter på Ekebergsletta

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Ola var sauegjeter på Ekebergsletta

I lokalavisen «Drabantbyen» for 27. august 1980 finnes en artikkel om Ola Ødegård som hadde ansvaret for blant annet 400 sauer på Ekeberg. Sauene klippet ikke bare gresset på Sletta, men holdt tilveksten av kratt og buskas på et rimelig nivå slik at det var lettere å gå uten tett underskog. Christian Ringnes har hatt noe lignende i tankene.

Den som ikke selv har sett Ola Ødegård i aksjon på Ekeberg vil neppe tro det er sant. Fram til begynnelsen av1960-åra gjette han kommunens sauer på Ekebergsletta. En flokk på 400 dyr ble hver dag drevet over de store grønne slettene, og foran eller bak en av Ødegårds mange gjeterhunder. -Det var Landbruksutstillingen i 59 som tok knekken på saueholdet. Eller rettere sagt, da ble Ekeberg «oppdaget». Fram til slutten av 50-åra hadde områdene her ligget ute i periferien, sier Ødegård ettertenksomt. Bydelen har invitert ham på en liten mimretur ved Ekeberg Hovedgård. Nå er det høststille på campingplassen. Porten er stengt for i år. -Campingplassen, ja, fortsetter Ødegård. Da man tok i bruk Valle Hovin som isbane og campingplassen forsvant, ble øynene kastet mot Ekeberg. Her var et område som kunne brukes til camping. Dermed ble det slutt på saueholdet, det var i 1962. Ødegård vandrer rundt på de grønne markene. –Her er epletreet som jeg plantet, og her lå det røde huset der jeg engang bodde. Både det og sauefjøset er revet, sier han og er det ikke et lite snev av vemod i stemmen?

Sikahjort

Han peker mot en lund lengre borte. –I den holdt sikahjorten til. Det var en fin liten flokk. Assosiasjonene kommer: -Jeg kunne ikke gå i vanlige klær, måtte ha overall slik at det var tydelig for alle hva jeg drev med, ellers ble jeg ikke tatt alvorlig, fortsetter han. Men en St. Hanskveld brøt jeg denne skikken. Det var ei hjortesimle som skulle kalve. Hu hadde det alltid med å kalve på de verste tidspunktene. For å følge med og passe på at det ikke hendte henne noe, trakk jeg i vanlige klær og blandet meg med alle folkene som var på Ekeberg den kvelden. Vi sto rundt hjortekvea. Da var det en dame som begynte å syte og bære seg over kommunen. At de kunne la den stakkars hjorten ligge slik. Jeg snudde meg mot henne og sa: Jammen jeg er her. –De er her, og jeg er her men hva hjelper det, svarte damen. –En forskjell er det vel på oss to, jeg har nøkkel til kvea, og det har ikke De, svarte jeg, og da ble hun lang i maska.

Født på setra

Det er over 30 år siden Ola Ødegård kom til Oslo, likevel holder han på valdresdialekten. Han forteller om år som reingjeter på Hardangervidda, år der han lærte gjeting og hundeholdets edle kunst. –Du veit, jeg er født på setra, ble hjulpet inn i verden av to budeier. Den første bikkja fikk jeg da jeg var 9. Jeg har lært mye av den. Likte å være i fjøset, det gjorde jeg også, så etter hvert kunne jeg det meste både om dyrehold og fødsler, sier han og får det til å høres mer naturlig ut enn bilhold og motorlære.

Gjeteren

Men hvorfor denne jobben med sauene til Oslo kommune? Etter en del år på Hardangervidda fant jeg ut at jeg ikke kunne bli der resten av livet. Dro til Oslo og begynte i Sporveien. En dag var det en kar som kom bort med et avisutklipp. Her er en jobb som passer for deg, gjeteren, alle kalte meg for gjeteren. Jeg søkte jobben, og fikk den. Det er rart, ofte kan jeg komme inn i en butikk og møte folk som kjenner meg igjen fra tida på Ekeberg. Unger som den gang sto med store øyne og fulgte med når jeg drev flokken over veien, klipte sau eller slapp lammene på beite, er nå blitt voksne, Ola Ødegård blir lang i blikket igjen. Men hvis jeg en gang skal gjøre opp bestikk, da vet jeg hva jeg skal nevne først: Kursene for gjeterhunder. Da jeg tok til var jeg den eneste instruktøren i landet. Nå har treningen av gjeterhunder bredt slik om seg at det var 20 deltakere på det siste dommerkurset.

«Ola og gutta»

Da Ødegård sluttet som gjeter fortsatte han i Park- og Idrettsvesenet, han ble sjef for en avdeling med yrkesvalghemmede. De har fått ansvar for vedlikehold av små felt på ulike steder i Oslo. De fleste av «Ola-gutta» var utelukket fra det alminnelige arbeidsmarkedet, iallfall før de fikk prøvd seg hos Ola. En kunne ikke lese eller skrive, men det trengte han ikke for å pynte blomsterbed og male benker. En annen ble etter hvert nærmest norgesmester med ljå med bare en arm. En tredje var stivnet i alle ledd og satt ensom og deprimert hjemme før han traff Ola. Ola skulle holde styr på disse guttene. -Her skal ingen holde styr på noen. Vi er et team, sa han. Avdeling der de jobbet ble nedlagt for å spare penger i Oslo. Ola opplevet at 35 av «Ola-gutta» ble headhunted til andre firmaer og fått høyere lønnet arbeide.



Kilder

  • Pedersen, Gunnar: B.6: Aktuell historie VI : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2013. 204 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-076-2. S. 192: Ola var sauegjeter på Ekebergsletta.



Lavendel.JPG Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 702 den 15.04.2013. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.

Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.