Kjeldearkiv:Om skogskoia Maurstad i Svåbergteigom

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Maurstad april 2021. Foto: Hans Enstad.
Om skogskoia Maurstad i Svåbergteigom
Kjeldeinformasjon
Forfatter: Ola O. Enstad
Født: 25. april 1938
Sted: Bjorli, Rånå og Lesja
Nedtegnet: 2021
Beskrivelse: Henta frå forfattarens Facebook-innlegg april 2021
Viktig: Denne artikkelen kan kun endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator.

Kjeldearkiv: Om skogskoia Maurstad i Svåbergteigom

Skogskoia Maurstad i Svåbergteigom bak Rånåkollen ble bygd av Emil Rånå frå Toftom og far Olav Enstad frå Bjorlivolle i 1953.

Det sto mye hogstmoden skog der da, og med gode slippertpriser, skulle det hogges mye. Men det var lang arbeidsveig, så de fant ut at ei koie var tingen. Det skulle være stall for to hester, og oppholdsrom med kokemuligheter og to senger.

Beste tomta fant de i Toftteigen der det var vann i kanten på et myrdrag, men selve koia ble bygd på en tørr forhøyning like ved.

Hvordan byggematrialene kom dit, husker jeg ikke, men det var i alle fall far og Emil som satte opp byggverket.

Men som ofte ellers ble det for lite av et eller annet, og jeg fikk jobben med å kjøre borti det som manglet. Dette var om høsten, og det var kommet en god del snø, slik at det var tungt føre.

Jeg brukte ei raud merr som var kommet fra Kristian Stavheim, til å kjøre med. Jeg kjørte om Rånå, fordi det var brøytet til Nordpå, men videre måtte en brøyte seg veig der det passet.

Da jeg omsider kom frem til koia, var hesten skumvåt av svette, jeg hadde nok kjørt litt for hardt. Etter et par timers hvile, tusket vi oss hjem igjen.

Koia ble gjort i stand og tatt i bruk ganske snart, det hendte iblant at jeg var der og overnattet sammen med far og Emil. Emil lå i underkøya, og jeg krøp under skinnfellen sammen med far i overkøya.

Koia er lett å finne om vinteren, men sommertid har det hendt at jeg har måtte lete.

En sommer ble den invadert av maur både i vegger og inne i koia, og med mauren fulgte hakkespetten. Det måtte være mauren de jaktet på, for en sommer hadde de hakket flere store hull i koieveggene, men like plutselig som de kom, ble de borte igjen, og jeg kan ikke tro det har vært noe angrep av hverken maur eller hakkespett siden.

Derav fikk den navnet Maurstad og har blitt brukt til helgeturer av folk både fra Volle og Toftom, pluss noen rånåværer.

Til fyring og koking var det en såkalt feleovn som gjorde nytten, og på den kunne to mann stelle seg med mat samtidig, veldig praktisk. Feleovnen lignet litt på ei felekasse eller en gitar.

En vinter, tror det var i -61, lå far der på tømmerhogging. Jeg var med om dagen og kvistet, men gikk hjem igjen og var med mor i fjøset om kvelden.

Neste morgen kjørte jeg mjølka ned til rampa, og var med litt i fjøset, før jeg tok skiene fatt og gikk til skogs igjen. Der var det hogging på grov kvist, og store kvistkuler dagen lang, bare avbrutt av matpausen. Da kunne vi gå bort til koia, og kanskje steke oss en fleskeskive eller to.

Når det så led mot kveldsstell i fjøset, var det bare å snu nesa hjemover igjen. Dette gjentok seg hver dag, så det var ikke noe å si på formen. Skiutstyret var gummistøvler og hoppski.