Kjeldearkiv:Scheiblers Skovheim

Scheiblers Skovheim

Herman Scheibler var antagelig den andre Kristiania-borger som etablerte seg på Nordstrandshøgda etter bokhandler Cappelen. Det var i 1886. Skovheim kalte Scheibler sitt drømmested ved Ekebergveien.

Skovheim en liden Gaardshistorie Dette er tittelen på en liten bok som Herman Scheibler skrev og utga i 1911. I forordet skriver han bl.a.: ”Da det muligens kan have nogen Interesse for min Familie og dens Venner at høre lidt om vort Hjems Tilblivelse, har jeg nedtegnet nogle bemerkninger i Anledning af, at det nu er 25 Aar, siden vi bosatte os der. Et Bosted er en vigtig Faktor i Menneskenes Tilværelse, og en Families Ve og Vel er i mange Retninger afhængig af det. Bostedet sætter saa atsige sit Stempel paa sine Beboere og deres Fysiognomi…………….”

Magisk Tiltrækning

”Høideplateauet paa Ekeberg har altid øvet en magisk Tiltrækning paa mig. Hver gang mitt Blikk streifet denne Fjellhøyde knyttet det seg til Tanker om noe fritt og lyst, noe smukt og attråverdig. Mens jeg ennå bodde i Byen gikk mine Utflugter helst til dette Området thi på Randen av dette Platået bydes Øyet et Panorama saa storartet og smukt, som intet andet Sted omkring Kristiania. Naar Byen er innhyldet i en tæt, raa og kold Taage, er her oftest det herligste Solskinn og mild Luft. Her er altid roligt og fredelig; thi faa af Kristianiabefolkningen synes at have Kjennskab til den landlige Herlighet heroppe. Ekebergplateauet er visstnok i sanitær saavelsom i landskaplig Henseende det bedste og tillige det smukkeste Beboelsesterræng i Byens Omegn.” Dette skriver Scheibler og nedenfor prøver jeg å gjengi litt av det han bl.a. skriver videre:

Forelsket i stedet

Langs Ekebergveien fantes det bare noen få hus, til dels elendige hytter. Av større bebyggelse var det bare bokhandler Cappelens gamle sted ”Castellet”. Scheibler ble forundret over at det litt lenger ut var satt opp en nybygg, som var en sjeldenhet på disse kanter. Det var riktignok svært lite, ikke større enn andre hytter langs veien. For lite til menneskebolig og for langt borte fra folk og byen. Allerede så tidlig kastet han forelskede blikk på dette idylliske stedet, hvor han i tankene plasserte seg selv, drømmende, for intet sted i verden syntes det å kunne være vakrere enn i denne skogen. Etter å ha besiktiget andre byggetomter på Nordstrandshøiden så han at det lille huset i skogen var til salgs, det var Ekebergveien 208.

Kjøpte i en fart

Handelen gikk raskt for seg, for etter et par besiktigelser ble handelen avsluttet med gårdbruker A.M. Haug på Lensmandssæter, det var søndag 14. februar 1886. Kjøpesummen var 4 500 kroner. Huset var bygget som sommerbolig, det vil si luftig og lett. Det var panel utvendig og innvendig med jord og grus mellom panelene. Eiendommer var på 30 mål med 2 – 3 mål var dyrket mark, men alt i 1887 kjøpte Scheibler til 40 mål. Hvorav halvparten var oppdyrket jord.

Galmannsverk

Scheibler måtte ofte svare på spørsmålet om det virkelig var hans hensikt å bo her ute året rundt. En regnet det som galmannsverk å bo på landet om vinteren, især når stedet lå langt fra byen eller en jernbanestasjon. Det gikk ikke så mange tog og sesongbillett var bare for 2. klasses passasjerer. Hvis en var så sent ute at en måtte ta siste tog fra byen, kostet det 40 øre ekstra. Det var langt til nærmeste nabo og de som var hjemme om dagen kunne vel en gang imellom føle seg ensomme. Den nærmeste landhandel var nedenfor jernbanestasjonen og varer fra byen fikk en ikke tilkjørt. Noen skole fantes ikke i rimelig nærhet så barna måtte ha guvernante. Vannforholdene var i tørre somre meget dårlige, en måtte til tider reise med sitt vannspann frem og tilbake til byen for å forsyne seg med brukbart drikkevann.

Hadde bare 400 kroner

Scheibler skriver at det er, som bekjent, ikke nødvendig å eie noe, når en kjøper en ting, især når det gjelder eiendom. Hans kontantbeholdning besto av ca. 400 kroner. Dette var oppspart av en årlig gasje på 1.500 kroner, og det til tross for at familien allerede den gang tellet fire medlemmer. Det gikk ikke noen vei opp til huset så flyttelasset måtte bli stående på Ekebergveien og det lille ”bohave” måtte bæres det siste stykke. Huset var så lite at det etter hvert ble lappet på gang på gang. Så lite huset enn var, leide han bort loftsetasjen i flere somre . Det innbrakte en kjærkommen inntekt på 150 kroner.

Den som har plantet et tre, har ikke levd forgjeves

Med en gang begynte rydningsarbeidet. Det eneste merke etter mennesker var noen store hull i bakken hist og her. Det var de steder hvor jorden var tatt for å bli fylt i husets vegger. Et lite vedskjul som sto midt på gårdsplassen ble omgjort til et slags fjøs. Veggene ble tettet med mose. Her levde en ku både sommer og vinter. Huset for folkene på ”gården” var jo ikke stort bedre enn det for kua. Alt i 1887 plantet Scheibler de første 3 frukttrær og noen bærbusker. Etter hvert fylte han på ca. 1.500 kjerrelass med leire og jord for å kunne plante flere frukttrær. Tilslutt var det plantet vel 320, hvorav 200 gravensteintrær, og en mengde bærbusker. Det ble også gravet ut en større gåsedam.

Gårdsdrift

Sommeren 1888 ble det nødvendig å oppføre et lite uthus, bestående av låve og fjøs for 2 kuer. Det kostet ham 950 kroner mens branntaksten ble 1.500 kroner. Huset ble bygget av gammelt tømmer og arbeidslønnen var lav, så det ble billig. Hele tiden ble det holdt en ku eller to og det hendte også at de hadde en hest. Det var aldri færre enn to hunder og av de tobente ble det etter hvert så mange at det måtte oppføres både hønse- og gåsehus. Alt ble skjøttet av Scheiblers hustru, Kathinka, med en uforlignelig interesse. Et par år senere ble det bygget et lite hus til en gårdsgutt og et bryggerhus, samtidig ble det oppført et lite stabbur. Det er vel stabburet som står der den dag i dag. I 1901 bygget han en kjeglebane. Det var der hvor Skovheims barnehave er i dag. Et stort veianlegg kom øvre del av Nordstrand til gode når en taler om forbindelse med hovedstaden, nemlig Kongsveien som ble anlagt i 1891.

Sunde omgivelser

Om våren, når været står fra øst, kan man om morgenen ofte høre århanens spill. Så landlig og fritt var det her ennå, det var i 1911. Selv i egen lille skog kunne man en sjelden gang skremme opp en forvillet storfugl. Kan det være stedets sunde beliggenhet, utelivet med utearbeide som gir meget mosjon, opp og ned de bratte bakker fra og til stasjonen, landlivet i det hele, gjøre at større og alvorlige sykdommer har hele familien vært forskånet fra, spurte Scheibler seg.

Utilstrekkelig lokale til en fest

Det var Scheiblers hensikt å feire med en fest for familien og husets venner at det var 25 år siden familien flyttet til Skovheim. Boken, der meget av denne teksten er hentet fra, ble også skrevet i sammenheng med dette jubileet. Familien hadde hevdet at huset var utilstrekkelig og uhensiktsmessig til en slik fest. Scheibler vendte det døve øret til med den bedrøvelige følge at det ble ingen fest. Men han skriver: ”Min husfred var truet, hvis ikke bedre Husrum skaffedes. Jeg maate da omsider tænke paa en Udvei; thi intet holder jeg mer af end Husfred.” Det hele endte opp med det gamle bolighuset ble revet og at Byggmester Chr. Hansen på Nordstrand i 1913 bygget nytt hus. Kunstmaleren Brynjulf Larsson smykket spisestuen med veggmalerier som forestiller de fire årstider. Maleriene smykker fremdeles rommet i huset som nå er ”Nanna Maries Hjem”.

Selskaplighet

Boken jeg har hentet mesteparten av teksten fra, er rikt utstyrt med hele 34 fotografier. Jeg har aldri sett maken til dokumentasjon over 25 år i en families historie. En annen bok han fikk trykket het: ”Club de Nuit’s samlede poetiske værker, en luxus-udgave i 10 Nummererede exemplarer”. Boken har en rekke tegninger og fotografier av festdeltagere og fra Skovheim. Her er gjengitt sanger som ble laget i forbindelse med ”Foreløpig Prøve af Keglebanen paa Skovheim”, ”Mortensgaas”, ”Club de Nuit’s Aarsfest”, ”Festen for Damerne” osv. Her må ha vært en usedvanelig muntert selskapsliv med venner og familie.

Hvem var Herman Scheibler?

Han er født i Sachsen i 1854, blev utdannet som typograf i sitt fødeland og kom gående på sine ben, 22 år gammel, til Norge, hvor han i 1899 blev disponent for W. C. Fabritius & Sønners trykkeri. I 1924 ble han sammen med sin sønn eier av W.C. Fabritius & Sønner A/S. Han har utgitt mange fagskrifter, hvoriblant ”Håndbok for typografer”. Nevnes bør også hans smukke jubileumsskrift i anledning av Fabritius & Sønners 75 årlige beståen i 1919. Som formann i Norsk boktrykkerforening har hr. Scheibler også gjort en flott innsats i denne institusjons historie. Endelig kan nevnes, at han er grunnlegger av ”Akersposten”. Mange ”Aktuelle Historie” har jeg hentet nettopp fra Akersposten. I 1921 fikk Scheibler fortjenstmedaljen i gull. Herman August Scheibler døde i 1929, 75 år gammel og hans frue, Kathinka døde noen år senere. Den yngste sønn, Hroar Sverre Scheibler bodde en tid på Skovheim, men flyttet til Florabakken hvor deres barn, Hroar Herman Scheibler ble født og vokste opp. Han ble utdanner boktrykker, men forlot yrket og utviklet seg som kunstmaler. Tegninger og akvareller av Hroar Herman Scheibler har vi vært så heldige å få presentere i spalten ”Aktuell Historie” og det er vi glade for.

Kirkens Bymisjon

Eiendommen ble av familien donert til bruk av veldedige institusjoner og er nå overtatt og dreves av Kirkens Bymisjon. Det er Skovheim Allsenter med 84 leiligheter for eldre, barnehave med 58 plasser og Nanna Maries Hjem som er en barnevernsinstitusjon med plass til 20 familier.

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.3: Aktuell historie III : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2009. 150 s. Utg. Frie fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-5-8. S. 13: Scheiblers Skovheim.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 328 den 15.10.2006. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.