Kjeldearkiv:Skøyteminner fra Fjære og Grimstad
Hopp til navigering
Hopp til søk
Skøyteminner fra Fjære og Grimstad er en artikkel med minner om skøyting og annen lek på isen.
I et redaksjonsmøte i Fjærefolk ble det luftet tanken om å invitere til minneinnsamling om skøyting i lokalområdet Fjære/Grimstad. Jarl V. Erichsen stilte et åpent spørsmål på en lokal mimregruppe på Facebook, og siden vokste flommen av minner. Temaet lever siden sitt eget liv, slik samtaler på Facebook ofte gjør. Nedenfor er minnene grovsortert på de ulike lokalitetene.
Hauslandskjenna
- Jeg gikk på Kjenna i 50-årene begynte med snabelskøyter, så skruskøyter og endte opp med bandyskøyter! Vi ble kjent med de som hørte til Moi skolekrets og konkurrerte med og mot dem 😀! Men det var mye mer spennende og gå på havisen, den «bølget» jo!!!🤗
- Masse gode minner, med iskalde bein og hender. Aldri gikk mi opp på isen, før «Loll» hadde målt tykkelsen, da var det opp å skøyte fra morra til kveld.
- Ja, det var tider, det. Vi tilbrakte hver ledige time på Kjenna når det var skøyteis. Og vi var jo naboer til Loll, så vi fikk raskt vite når isen var trygg. Gode barne og ungdomsminner.
- Vi gikk tidlig opp, rundt 1960 første gang antar jeg. Isen var trygg når den holdt 100 unger. Bare en måte å finne det ut på. Og vi gikk selvsagt hjem når det ble mørkt.
- Masse gode minner herfra også. Enten gikk turen til Tjenna, eller så var vi på Moy Moner der var det også skøytebane på midten av 60 tallet ca. Der var jeg med på skøyteløp, lånte lengdeløp skøyter av onkel (var nok tre nummer) for store 🙈 men husker det var premie utdeling på klubbhuset på Moy, fikk som premie en fin skje 😆Loll overrakte den 👏stor stas.
- Skøyta hver høst og vinter før det kom for mye snø. Var det bare kommet litt, så brøytet mi bane og så brandt mi bål. Mi spilte hoyki på lengdeløps skøyter. Ballangrud. Tror e har de ennå.
- Husker vi lekte «sist i hamne» på tjenna. En form for sisten......med trygg grunn ved land på begge sider.
- Gikk mye på skøyter på Kjenna sammen med venner. Jeg hadde kunstløpskøyter som var iskalde etterhvert ❄️. Husker vi hang i tau mellom to mopeder...😱 Gode barndomsminner ❄️⛄️. Men min mor var alltid litt redd for at vi skulle skøyte for nær myra som var i «vår» ende av kjenna - vi gikk opp stien fra Brattemoen - der hadde nemlig en hest gått gjennom isen engang. Så gikk alltid bortover mot badeplassen og tok på skøytene.
- Det var alltid stas med skøyteis på Hauslandstjenna i oppveksten på 60 og 70-tallet. Ofte var det kaldt vær og flott is like før jul og i romjula, før snøen la seg. Hadde lengdeløpskøyter type ”Ballangrud” i sort skinn, litt trange ,med kun plass til et par tynnere strømper. Husker vi kappskøytet på egen selvgjort ”rundbane”. Ble litt kald på beina før man tuslet hjem i skumringen gjennom skogen til Brattemoen. En fin tid... 🤗 Og så er det flott å se at egne barn og barnebarn nå fremdeles kan oppleve det samme, på nettopp ”tjenna”. Det er topp!
- Jeg var aldri noe god på skøyter, men Tjenna var populær rundt 1960-1965. Noen spilte ishockey, noen løp lengdeløp og en del av oss lekte 'sist i hamne' ( den som stod skulle fange oss andre mellom 2 hamner) Det ble fortært mye kakao og appelsiner dengang... Dessuten spilte vi ishockey på Svartedabbe (forsvunnet nå)
Moy Moner
- Mener det var Express som sprøyta.
- I 1969 fikk Idrettslaget Express 1000 kroner fra formannskapet i Fjære til å sprøyte idrettsplassen på Moy moner.
Ruagerkilen
- Vi skøyta mest på Ruager på sent 70- og 80-tallet. Og så gikk vi på fotballbanen mellom Krokveien og Omveien, der foreldrene i området sprøyta is til langt på natt. Jeg tror slangene fortsatt ligger i kummen ved banene der.
- I gamledager, på 60-70 tallet,var det alltid på Ruaker vi gikk på skøyter.Noen år husker jeg at vi kunne gå på skøyter på Sømskilen. Det kunne av og til knake litt under beina på oss,men det gikk heldigvis bra.
- Lykken var stor hvis Ruaker frøs til og snøen holdt seg unna 👍 Vi likte å skøyte der fordi uansett hvor dårlig slipt skøytene var så fikk vi godt tak i den litt myke isen pga mye salt i vannet 😊 Vi hadde med niste. Lekte "Alle mine duer fly ut", frøs noe forferdelig og slo romper og knær👍. Foreldre var sjelden tilstede men vi visste hvor isen var dårlig og vi passet på hverandre ❤️
Svartedabbe og Haugenes
- Under krigen og litt senere gikk vi på Svartedabbe med krullskjøyter.
- Da jeg var liten gikk vi på skøyter på dammen der butikken ble bygget og delvis der banen ligger. Det var før Haugenes 2 ble bygget. Var det det som var Svartedabbe?
- Fotballbanen i Haugenes ble også sprøyte. Ja, der var det folksomt både med barn og voksne... Skarli laget vel isen på gressbanen. Husker vi hadde skøyteløp konkurranse for barna 😊 kjempegøy! Masse gøy hadde vi det der nede 🤗🤗 Gode barndomsminner. Ja, Skarli gjorde en stor god og meningsfull jobb for alle i Haugenes da han lagde Skøyteisen... Han skulle hatt medalje for jobben som gledet sååå mange
Sømskilen
- Senere ble det Sømskilen og Rusgerkilen. Særlig sømskilen var skummel for der kom elva ut og tykkeisen på isen var variabel. En vinter var det havis langt utefor Torungen og noen gikk på skjøyter ut dit. Sjøisen var fin og seig så der løp vi seigis og noen fikk seg ei bløyte. Ingen ble alvorlig skadet. Morsomme minner.
- Sømskilen var for meg forbudt uten voksne eller storebror til stede. Med en mor som hadde opplevd å nesten drukne i Nidelva gikk grensa på Ruaker. Pappa hadde lengdeløpskøyter og jeg var ikke fornøyd med mine gule hockey. Jeg var så misunnelig på farta han fikk, det føltes som sekunder fra Søm og ut til Brattholmen 😊. Var det vind, stod vi med jakkene brettet ut som vinger og vi suste bortover isen😀 Isfiske var vi også med på. De voksne pilket etter torsk og vi unger fikk lov å holde på så lenge vi hadde tålmodighet 😊 For meg så var dette helt naturlig i 70 åra. Hadde mine barn fått lov til det vi fikk lov til ... Ikke i det hele tatt 😮 men jeg er glad for at jeg fikk lov. Det var en fantastisk tid å vokse opp i.
- Det jilleeste var å løpe på seigisen på Sømskilen med gutta
Temse
- Temsevannet var veldig godt besøkt i gamledager når det var skøyteis om vinteren.
Rosholtkjenna
- Med oppvekst på Frivoll og Gullsmedkleiva var det Rosholttjenna som var vår skøytearena. Arnold Haugnes disponerte kommunens traktor og det gav rom for litt brøyting, mener jeg å huske. Og Arnold var også en sentral kilde i vurdering av om isen var sterk nok. Ellers husker jeg flere, gjerne større gutter, som spikret seg brede skraper som ble brukt til å fjerne snø. Rosholtkjenna er fortsatt stedet der f.eks. Frivoll og Jappa skole har (hatt?) skøytedager.
Andre minner
- Artig lesning og jeg har vel skøytet på de fleste naturlige isbelagte pytter og kjenner på Fevik, Søm og Vessøya. Jordene til Ola Bakke (Thygesen) i Vessøya, Ola stranda, Sømskilen, Ruagerkilen, Kudabben og ikke å forglemme jordet til Klara Sørensen, bakenfor der Feviktun er idag. Vi rigga til med etpar fjøslykter, for det blir jo tidlig mørkt om vinteren. Når det var tele i bakken og det slo om med regn i noen dager ble det en liten innsjø der, ikke store greiene, kanskje 10x40 meter, men nok til at vi hadde glede av isen til Klara, etter at det frøys til igjen. Hjallis og Kupperen var våre forbilder. På Ruagerkilen var det stor stas når Tomas Tellefsen ( i plassene) spente på seg sine snabelskøyter og konkurrerte med oss unger, som hadde litt mer moderne utstyr. En annen ting på Ruager var seigisen rett på innsiden av innløpet fra sjøen, hvor vi utfordra skjebnen med å prøve å nærme kanten vi kunne komme før isen brast. En del våte føtter ble det av og til, men pytt pytt😊
- Syns jeg kan huske vi skøyta på veveritomta også.
- På begynnelsen av 80 tallet sparket mi til Valøyene. Jeg hadde spark ut på isen.
- Jeg tror også vi skøytet på travbanen noen ganger, for inne i midten var det pytter/småtjern som kunne egne seg. Og det er vel derfra jeg har mitt eneste minne om at noen plumpa skikkelig....
- Tidlig på -80-tallet var det også skøyting på jordet borte ved Engene hvor det ofte var overvann.