Kjeldearkiv:Skifte etter Ole Gudmundsen 1699 Tomter

Skifte etter Ole Gudmundsen 1699 Tomter i Vang på Hedmarken

Bo-registreringen:

Av sølv, tinn, messing og kobber ble det registrert:

(Pengeverdien er riksdaler-ort-skilling)

Et sølvstaup…………………….. 4-2-0

4 sølvskjeer……………………...5-1-0

6 fat og12 tallerkener i tinn,

vekt: 28 skålpund (14 kg)…….. 7-0-0

En liten tinnkopp………………..0-0-12

En smørbrikke…………………..0-0-6

Et messing fyrbekken…………..0-0-16

Et kobber fyrfat………………...0-2-0

To lysestaker……………………0-2-24

En brennevinskjele (9 kg)…….4-2-0

En kobberkjele (ca. 7 kg) …….2-2-0

En kobberkjele (ca.4 kg)……..2-0-0

En kobberkjele (ca. 2,5 kg)….0-2-12

Fyrbekkenet var en beholder som ble brukt til oppbevaring av glør. Ble det brukt til oppvarming av mat og drikke ble det gjerne kalt fyrfat. Fyrbekkenet kunne også brukes til å varme opp senger med.

Jernvarer og utstyr for tillaging av mat og drikke:

Ei bryggepanne…………..6-0-0

Ei takke med ring………..1-0-0

Ei håndkvern……………. 0-1-8

5 jerngryter………………3-0-0

Ei stekepanne…………… 0-1-0

Ei rist…………………….. 0-0-12

To skjerdinger.…………...0-1-8

Et strykejern…………….. 0-3-0

Skjerdingen ble brukt ved åpne ildsteder (åre, røykovn eller peis) til å henge gryter på.

Jernredskap:               

2 slipesteiner med ås…….1-2-8

En jernstaur………………0-1-8

Tre navere (navarer)……0-1-8

Ei sag……………………..0-0-16

To økser…………………..0-1-0

Ni nye ljåer……………... 0-3-0

Fire sjyruer (sigder)…… 0-0-8

To stokklåser……………. 0-0-16

Ei jernstang…………….. 0-1-0

To bjeller…………………0-1-0

En branntyv……………...0-0-6

Ei glopanne……………...0-0-4

Branntyv og glopanne (ildskuffe) var utstyr som ble brukt til å hente glør fra ildstedet i et annet hus på garden eller fra en nabo.

Fra smia:

En smiebelg………………….0-1-0

Fire arder (veksne til ard)…0-1-8

Sæterutstyr:

Tre kløvsaler……0-0-6

Åtte ømbører……0-1-0

Fire spann………0-0-18

To koller………...0-0-6

12 trau…………..0-1-0

Seks bonker…….0-0-12

To vass-såer……0-0-16

To bøtter………..0-0-8

Kløvsalene ble lagt på hesteryggen, hadde kroker til å feste sekker, korger med utstyr som skulle opp eller ned fra sætra. Det ble kalt «å kløvja» og var transportmåten der det ikke var veg som var brei nok til å kjøre med hjuldoning. Ømbører, koller og bonker var laggede oppbevaringskar av tre for melk.  

Utstyr til mat og huslige aktiviteter

Et par vevstoler………….0-1-12

Ei støtte………………….. 0-1-8

To kar……………………. 0-0-16

En barkeball……………. 0-2-0

To tylfter tallerkener……0-1-0

Ei fleskbalj……………….0-0-20

Seks trefat……………….. 0-0-12

Et rundt bord…………….0-0-16

Et lite rundt bord………..0-1-0

Fem trekanner                 0-0-20

Tre lærstoler……………. 0-2-0

Fire trestoler…………….0-1-8

Sengeklær, benkedyner, benkeputer og linklær:

Ei seng (et sengested)……………..0-2-0

Ei rannete bolstervev overdyne

(en Olmerdugs Ofuer-Dynne)…...2-2-0

En ditto (det samme)……….…….1-3-0

Ei underdyne……………….……..2-2-0

Ei underdyne………………….…..2-2-0

Ei underdyne………………….….2-0-0

Ett blått randet

hodelag i bolstervev…………..0-2-0

Tre ditto a 0-1-16……………...1-1-0

To blå rannete puter…………..1-2-0

Ett par ditto…………………… 1-0-0

Ei rød rannete pute………….. 0-2-12

Ei gammel rannete pute……...0-1-16

To skinnfeller med teppen…...2-2-0

Fire skinnfeller……………….1-0-0

Et bordklede…………………..0-1-16

Sju laken (sperrlaken)……….1-0-16

To benkedyner………………..1-2-0

Ett par hynner(benkeputer)..1-0-0

Ett par ditto………………….0-2-0

To flamske hynner…………..0-2-16

Ei nophynne(fløyel)………...0-1-16

To blå nophynner…………...0-2-0

Ei blå nophynne…………….0-0-12

To dreiels duker, tre meter

lange ( lininnslag og

bomullrenning)……………...4-0-16

To dreiels duker 1,9 meter....1-2-0

En dreiels duk, 5,8 m lang...3-3-0

Seks dreiels handkleder…...3-0-0

Fire par lerretslaken……....8-3-0

To par hamplerretslaken….2-3-0

Et par strielaken…………..0-2-0

Tre par putevar……………2-3-0

Hester 

En brun gielk (kastrert hingst)…4-0-0

En blakk ditto…………………….6-0-0

En rød fole………………………..6-0-0

En blakk skyd (ei hoppe)………..2-2-0

Et fiorføll (etårgammelt føll)…...1-2-0

Besetning (Creature)

Ei svart ku med kvitt hode…………..3-0-0

4 rød skoudtete kyr……………….…12-0-0

Ei rødflekket ku…………………….…2-2-0

Ei gråflekket ku……………………….3-0-0

Ei rødblek ku med stjerne…………...3-0-0

Ei rød ku med kvite lår……………....2-2-0

Ei kvit ku, gråflekket…………………2-2-0

Ei blådrøplet ku………………………3-0-0

Ei kvit ku, svartflekket……………….2-2-0

Ei kvit kollet ku, svartflekket………..2-2-0

Ei kvit kollet ku, rødflekket………….2-2-0

Ei kvit kollet ku, med røde ører…….3-0-0

Ei rødsidet kollet ku………………….2-2-0

Ei svartbrun ku med kvitt hode.…....3-0-0

Ei rødku med kvit manke……………2-1-0

Ei kvit rødflekket ku………………….2-2-0

Ei brunsidet kollete kvige…………...2-1-0

En rød okse……………………………1-2-0

Ei rødkollete kvige ……………………2-0-0

Ei kvit kvige med grå kinn.................1-3-0

Ei kvit og svartflekkete kvige.............1-3-0

Ei kvit kvige med røde ører...............1-3-0

Ei kvit kvige med grå ører.................1-1-0

En rød gjeldokse med kvite svanger..1-2-0

Ei kvit kvige……………………………1-2-0

En svart gjeldokse…………………….1-2-0

Fem fjorkalver à 1 rd…………………5-0-0

15 gjeter à 1 ½ ort ……………………5-2-12

12 unggjeter à 1 ort…………………..3-0-0

Tre killinger à 12 skilling…………....0-1-12

11 sauer à 1 ½ ort…………………….4-0-12

Seks ungsauer à 1 ort………………..1-2-0

Fem lam à 12 skilling………………..0-2-12

To voksne svin à 3 ort……………….1-2-0

Seks unge svin à 2 ort……………….3-0-0

Korn etter betalt tiende

På garden var det oppbevart følgende mengder kornvarer etter at tiende til kirke og geistlighet var betalt. Kirketienden var 10 % av gardens kornavlinger. For dette året var det da betalt omkring 4 ½ tønner korn i tiende, som vil si omkring 400 kg korn.

Netto kornavlinger:

To tønner og to skjepper rug…………………. 6-3-0

27 tønner bygg à 2 ½ riksdaler……………… 67-2-0

10 tønner, ei skjeppe havre à 1 riksdaler….. 10-0-12

4 ½ tønner lettkorn à 1 rd……………………..4-2-0

4 ½ skjepper erter……………………………..1-2-16

Ca. 44 tønner korn er omregnet i kilovekt ca. 4000 kg korn og i tillegg fire og ei halv skjeppe erter som tilsvarer ca. 76 liter.

Rugen hadde høyest verdi med tre riksdaler pr. tønne, bygget 2 ½ riksdaler, mens havren og lettkornet hadde en verdi på en riksdaler. Erter hadde minst verdi.

Dend salige Mands Gangklæder (avdødes klær)

En wadmels Kiol……………………..0-3-0

Ei Rød bay Trøye…………………….0-2-0

Ei skind Trøye (kort trøye)………….0-0-12

En hvid wadmels Trøye……………..0-0-8

Et par Elds Huds boxsse……………1-0-0

En Hatt (i tovet presset ullfilt)……..0-1-0

Ei foreret lue....................................0-1-12

Et par elds huds handscher.............0-0-16

Et par Find Handscher...................0-0-6

Et par Finger Handscher................0-0-8

Odd Arnfinn Tømmerholen forklarte om klærne for bygdeboka i 2015: Klærne må betegnes som Oles finklær. Det er sannsynlig at hans hverdagsklær ikke var verd å ta med i skiftet. De registrerte klærne har mange elementer i seg som minner om Odd Arnfinn Tømmerholens rekonstruerte Hedmarksbunad for menn som ble lansert i 1986. I møte med Tømmerholen kunne han gi oss mange interessante opplysninger. Kiolen vil vi på Hedmarken i dag kalde en «spælfrakk». Den er kort og avskåret i livet foran med lange skjøter «spæler» bak. Norsk budnadsleksikon sier at plaggtypen ble lansert som moteplagg under klassisismen på slutten av 1700-tallet. En rød Bay Trøye karakteriserte Tømmerholen som en sid kjørefrakk. Bay eller bai er et tjukt, grovt, løsvevd ullstoff i lerretsbinding. Stoffet er etterbehandlet slik at det er loddent på den ene sida og glatt på den andre. Betegnelsen er trulig avledet av nederlandsk (baai) og er først kjent i England i 1581 (Norsk bunadsleksikon). Et par Elds Huds boxsse er bukse i elgskinn og hatten var gjerne i tovet, presset ullfilt, sier Tømmerholen. Fingerhanskene var gjerne av bomullsgarn eller fin ull.

Tistaaende Gield (utestående fordring)
Boet hadde bare ei utestående fordring. Den var på 4 riksdaler og var til Størch Terningen. Størch Christophersen Glad fra Vågå ble gift med dattera på Terningen i Elverum og regnes som rydningsmannen på garden Terningen. Han var tambur i Jens Olsen Flors regiment i 1690 åra. I 1690-åra var Tomter rytterkvarter med den spesielle funksjonen stokkeknektkvarter. Se over.

Bordtskyldig Gield (utestående gjeld)
Boet hadde lite utestående gjeld. Til Oles bror Erik Gudmundsen, var gjelda på 42 riksdaler, en ort og 16 ¾ skilling og til søstera Marte Gudmundsdatter 21 riksdaler og 20 skilling. Dette ser ut til å være uoppgjort arv, da Marte har akkurat halvparten til gode i forhold til Erik. At boet hadde ei gjeld til skriveren på en riksdaler og tre ort for de siste sju åra kan ha med brannen på garden å gjøre. Ei slags uteglemt gjeld tilbake til branntidspunktet.

Gjeld til tjenestejenta Guri Nilsdatter på en riksdaler og en ort, gjeld til Tholluf Pedersen for ei jernstang på to ort og 16 skilling, dessuten gjeld til Christoffer Ottestad for en ort og 8 skilling og til Knut Bye for en riksdaler og en ort.

Boet skyldte dessuten enka Kjersti Olsdatter 36 riksdaler, to ort og 12 skilling for hennes manns begravelse (tilsvarer 13-14 av de voksne melkekuene på garden).

Fra boet ble det beregnet at de arveberettigede skulle ha til «Livets opphold»: tre kyr, en okse, tre gjeter og av kornvarer, tre tønner bygg, og seks tønner havre, alt for en sum av 13 riksdaler og to ort. Lensmannen og hans fire menn skulle ha til sammen en riksdaler og rittmesteren skulle ha to riksdaler for sin deltagelse i skiftet.

Den totale gjelda ble da på 133 riksdaler, en ort og 20 skilling. Boets samlede løsøre var 324 riksdaler og 20 skilling. Fratrukket gjelda ble det igjen 190 riksdaler og tre ort. Jordegodset på Tomter var beregnet til 200 riksdaler, og for Østre Syljeset 33 riksdaler, 1ort og 8 skilling.

Etter at avgifter til stemplet papir og for selve skiftebrevet var trukket fra skulle løsørets sum fordeles på arvingene. Enka skulle ha halvparten og det øvrige fordeles «Imellom Trende Brødre og Tvende Søstre».