Kjeldearkiv:Sol og melk (Skedsmo)
| Dette er en gjengivelse av en artikkel eller del av artikkel som i ettertid er blitt lagt ut på Nettbiblioteket. Lokalhistoriewiki dupliserer som hovedregel ikke lenger tekster fra Nettbiblioteket, men oppfordrer i stedet til å bruke sitater og lenker. |
Denne personlige minneteksten er skrevet av Ronald Grini, og den sto på trykk i Klassekampen 19. juli 2017.
Sol og melk
Av Ronald Grini
Sommeren 1947 forbinder jeg med sol og melk. Denne sommeren for 70 år siden var en av de varmeste på Østlandet i manns minne, og gjennom hele skoleferien var jeg med pappa og kjørte melk fra Strømmen meieri og til tørstende mennesker på Fjellhammer og Lørenskog. Sola strålte fra en skyfri og knallblå himmel fra morgen til kveld. I løpet av juni, juli og august var det 57 dager med temperaturer på over 25 grader. Folk tørstet og var ganske ville etter melk, slik jeg husker det.
Vi startet klokka fem om morgenen med å fylle opp lasteplanet med melkekasser. Hver kasse rommet elleve literflasker som ble ordnet slik at de stod stødig uten å skrangle for mye under transporten. Så kjørte vi ut til butikkene der kjøpmennene stod klare og ventet på melka. Årsaken til at melk var slik i skuddet skyldtes selvfølgelig varmen og at det nok ikke var så vanlig med brus og mineralvann den gang. Trolig spilte det også inn at vi i ganske nær fortid hadde gjennomlevd fem år med rasjonering og melkemangel. Det var opplest og vedtatt at melk var sunt og bra for helsa. Jeg var en lidenskapelig melkedrikker inntil jeg kom i militæret. Da tok kaffen over.
Mine første klare erindringer om melk stammer imidlertid fra Søgarn Grini i Ytre Rælingen der jeg bodde mine fem første leveår. Noen ganger fikk jeg være med mamma i fjøset når hun skulle melke kuene. Da hadde jeg med sølvkruset som jeg hadde fått til dåpen. Etter at mamma hadde satt seg på fjøskrakken, vasket kujuret og gjort alt klart til melking, bad hun meg holde frem koppen. Så sendte hun en kraftig melkestråle rett i koppen så skummet stod. Jeg kjenner fortsatt smaken av den lunkne melka som jeg ikke syntes smakte særlig godt. Men det var likevel en stor opplevelse og jeg drakk opp hver gang. Et problem med melk den gang var at den fort ble sur siden vi ikke kunne kjøle den ned. Sur melk var til å grøsse av, men mamma fant råd og rørte den ut med sukker. Melka ble riktignok søt, men smakte ikke bedre. Etter at vi flyttet fra gården og nærmere Lillestrøm, kjøpte vi melka i butikken. Jeg husker jeg syntes butikkmelk var bedre enn kumelk.
Som voksen har jeg ofte sagt nei takk til melk og begrunner det med at til og med kalvene slutter med melk når de blir store. Det hender likevel at jeg får lyst på et glass melk, men den bør komme kald og rett fra kjøleskapet. For øvrig har jeg gjort den erfaring at melk kan være et utmerket middel mot halsbrann.