Kjeldearkiv:Sprek dame bak disken i 56 år

Sprek dame bak disken i 56 år

Teksten er hentet fra ”Ukens portrett” i Nordstrands Blad 5. november 1955 og er skrevet av Hilma Kjendsli. Fru Stenhammer var tydeligvis litt av en dame.

Hvem ville ta henne for en dag over de sytti? – Her i dette huset ble jeg født i 1865, og her har jeg levet hele mitt liv, sier den vevre lille skikkelsen som sitter foran meg – rett og rank i ryggen, et glatt, pent ansikt nesten uten rynker, spillende øyne og lett gråsprengt bølgete hår. – Fru Stenhammer smiler og synes ikke det er noe å skryte av, for gikten har meldt seg i rygg og ben. Men jeg klager ikke, jeg har det så bra. Fru Stenhammer er en meget kjent forretningsdame på Nedre Bekkelaget. I en lang menneskealder har hun stått bak sin disk, og ydet kundene god servise. – Denne gården bygget min far i 1863, men den brant i 1895, og da ble dette huset vi nu sitter i, bygget. –

Skolen

Hvor fikk De Deres skolegang fru Stenhammer? – Min bror og jeg gikk opp til Bernhus skole. Skolebygningen står den dag i dag. Den er vaktmesterbygning på Bekkelaget folkeskole.(Det er den ikke lenger) – Var det ikke langt å gå helt dit opp, med alle de tunge bakkene i tillegg? – Vi gjorde ingenting av det. Men det var lite bebygget oppover her den tiden. Det var tre gårder på hele den strekningen vi passerte. Om vinteren kunne det være så meget sne, at vi kavde til langt oppunder armene, men jeg kan ikke huske at jeg var hjemme fra skolen en dag. 56 år bak disken – Hvordan kom De til å velge akkurat handelen som yrke? – Jeg var somme tider og hjalp til i en liten butikk sånn for moro skyld, og så fikk jeg slik lyst til å prøve selv. Jeg gikk til min far som eide og drev Bekkelaget Støperi og Mekaniske Verksted – det er forresten i full drift enda – han var nok litt betenkt – det var jo ikke så alminnelig den tiden at kvinner gikk til direkte aksjon, men far var grei, han forsto meg, og så ble det 56 år bak disken, en slitsom, men minnerik tid. –

Hest og vogn

Dette var jo før bilenes tidsalder, hvordan fikk De varene fra byen og hit ut? – Jeg kjørte selv innover med hest og vogn om morgenen, og klokken seks var jeg på torget for å få de beste varer til kundene mine. – Det måtte være litt av et syn – en ung pike som kjørte til torgs mutters alene innover Mosseveien? – Det var ofte bondekonene kjørte varene sine til torgs den tiden, så jeg var ikke alene på spinnesiden heller. – Det var kanskje langt mellom butikkene den gangen, så kundene hadde lang vei til handelsmannen også? – Vi kjørte varer helt opp på Jomfrubråten, for det var ikke butikker oppe på høyden den første tiden jeg drev, og da kjørte vi opp Brattbakken her, så hesten hadde litt å gjøre den også. – Prisene på varer var sikkert milevidt fra de vi har i dag, hvordan ser De på det? – Ja, som et lite eksempel kan jeg fortelle at en flaske øl kostet den gangen 20 øre pr. flaske, og kjøpte man fem, ble prisen 19 øre. –

Godt humør

Og alt dette greide De helt alene? – Jeg var alene om alt sammen fra 1887 til 1889, da jeg giftet meg. Så dro min mann og jeg lasset sammen til 1934, da han døde. Ennu hadde jeg butikken til 1944, men nu overlot jeg roret til andre. – Ble det ikke stusselig å slutte i butikken etter så lang tid? – Ja, litt rart var det selvsagt, men jeg er heldigvis ikke arbeidsledig for det. Jeg har to gårder jeg bestyrer, og fører regnskap over dem, så jeg har da litt å henge fingrene i enda, ellers ville jeg nok ikke trives. – Hva har De gjort for å se så kjempegodt ut, fru Stenhammer? Nesten ikke rynker, og en figur som noen og hver kunne misunne Dem? – Jeg har bestandig hatt et godt humør, og det har vært den beste livseliksir for meg. Motgangene har rammet meg som alle andre. Jeg mistet både mannen og tre av barna opp gjennom tiden. Men nu har gikten meldt seg i ryggen min, så jeg er ikke så sprek til å ta spaserturene mine som før, men jeg skal ikke klage. – Bor De alene i leiligheten her også? – Det gjør meg ikke noe. Leieboerne mine er så søte og greie mennesker, og så har jeg min datter rett oppe i Nordstrandsveien. Hun besøker meg hver dag. Men dette er da ikke noe å sette i avisen?

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.1: Aktuell historie. 2008. 161 s Utg. Nordstrands blad. ISBN 978-82-303-1118-9. S. 82: Sprek dame bak disken i 56 år.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 261 den 04.06.2004. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.