Kjeldearkiv:Trekkspillkongen Gotthard Erichsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Trekkspillkongen Gotthard Erichsen

Gotthard Erichsen var ingen hvem som helst, han var en av norsk popmusikks store profiler fra 1905 og i nærmere 20 år fremover. Nordstrandsfolk var ville med å danse for 100 år siden og de danset nok til toner fra Gotthards trekkspill. Trekkspillkongen var fra Prinsdal, nærmere bestemt Sponstuveien 33. Han var den første som holdt egen konsert på trekkspill.

I Popsenterets hjemmesider er gjengitt et intervju som ”Musikkbladet Rytme” hadde med Gotthard Erichsen, jeg gjengir noe herfra:

Du spør om det var festlig i gamle da’r. Når restauratørene syntes det ble litt stusselig, engasjerte de en kjent trekkspiller. Så ble sjappa full med en gang. Da ble sjappa på andre sida av gata tom. Så måtte dem se å få tak i en trekkspiller. Da ble sjappa nedafor uten gjester………..Så ble det for få trekkspillere. Restauranter uten musikk var jo handikappa, og klagde til politimesteren. Når ikke alle kunne få musikk, skulle ingen ha, mente dem. Da ble det i kort tid orden, med lisens og greier.

Kraftig konstabel, med en under hver arm

Jeg spelte på Oslos Mont Martre ( Grønland i Oslo). Her gikk det i hele Bayere og Vermuth. Kelner’n tørka bordene med skjorteermene, og ”Armer og Bein” holdt orden. Han var en rusk av en konstabel og kunne bære ut to gjester på en gang, en under hver arm. Vi spelte også på utfartsstedene rundt byen, for eksempel Ladegårdsøya og Tyrigrava.

5 øres billett, men gratis konsert ombord

På båten til Ladegårdsøya hørte jeg for første gang trekkspill-legenden Carl Mathisen spelle. Jeg tok båten frem og tilbake flere ganger om dagen for å høre han spelle. 5 øre pr. tur kosta det med barnebillett. Den første trekkspilleren jeg hørte var fagforeningsmannen og kunstmaleren Gerhard Gulbrandsen, som lå i båt ved Vaterlandsbrua og spelte. Det var i 1880-årene, og Gulbrandsen var en av de første som hadde et toraders trekkspill i Norge.

Lompa og Basarhallen

Jeg begynte på Lompa i 1903 for kr. 1,50 pr. kveld. På Basarhallen opptrådte jeg sammen med slangemennesker og sabelslukere. Tobakksrøyken lå så tett at jeg ikke så salen, men på klappinga skjønte jeg om det var fullt eller ikke.

Et typisk tidsbilde

På lørdagskveldene gikk det for seg. Jeg skulle spelle en lørdag oppe i Odalen. Kom i god tid, og fikk julekake og kaffe. Dansera kom også tidlig. Praten gikk på god’da, jaha, vær og vind og årsvekst. Så gikk dansen så støvføyka gjøyv, og skjørta flagra. Så kom kranglebokken. Han var like fast som spellemannen. Etter en kilevink og ei spjæra skjorte, spurte han om det var noen som hosta. Jeg fikk løst til å trekke meg tilbake, men jeg visste at det ikke gikk. Var det dans, så var det dans. En av kara i festkomiteen stakk til meg en skvett brennevin. Jeg spurte slosskjempen om han ville ha en dram, så kunne vi ta pause imens. Slik fikk jeg avvepn’n litt. Vi ble busser. Dansen kunne slutte når jeg ville. Det var bare å si fra til han. Forsyne meg blei’n så skvær at’n henta hest og vogn og kjørte meg til stasjonen. Dette var Odalen, men kunne gjerne vært et annet sted. Et typisk tidsbilde.

Mestertyven Elias Tønnesen

En lørdagskveld da jeg spelte på Casino, det var vel i 1906, var det en blant publikum som stadig heiv 2-kroner opp på scenen mens jeg spelte. Siden jeg bare hadde 2 kroner kvelden for å spelle, følte jeg meg snart som en rik mann. Mannen var trelasthandler, sa’n, og inviterte meg med på hotell og champagnefest etterpå. Vi ble riktig gode venner. Nå var det slik at på den tida var den beryktede metertyven Elias Tønnesen ute med revestrekene sine. Det var utlovet belønning for å ta’n. Trelasthandleren fortalte meg den kvelden at det var han som var Elias Tønnesen. Nå kunne jeg bare arretsere’n, sa’n, og heve belønninga. Jeg trodde naturligvis det var en spøk, men da han litt senere ble arrestert i Bergen, viste det seg at det var han jeg hadde rangla med.

Intervjuet er over

Trekkspillkongen reiste seg og går ut i Oslokvelden. Han kunne sikkert kveld etter kveld fortalt historiene om trekkspillkonkurranser, om hvordan han tok innersvingen på de italienske trekkspillerne som kom til Norge, om turneer, om populariteten, og om trekkspillæraen de første 25 årene på 1900-tallet. I likhet med de fleste populære trekkspillere på hans tid, skrev han ikke ned sine memoarer. Hadde han gjort det, ville det trolig ikke bare handle om alle spilleopplevelsene. Det ville sikkert også handlet om Gotthards komposisjoner og grammofoninnspillinger.

Hans livsverk lever

Utallige reinlendere, mazurkaer og valser kan tilskrives Gotthard. Men det var Lokker’n og Kristianiavalsen han vil bli husket for. Gotthard Erichsens betydning for gammeldans-utviklingen i Norge er udiskutabel, og alle grammofoninnspillingene som gjorde han populær i hele Skandinavia vitner om at han så absolutt fortjener en plass blant enerne i norsk populærmusikk.


Nordstrands Blad hadde i mars 1962 et ”ukens portrett” med Erichsen med overskriften: Trekkspillkongen på Hauketo Gotthard Eriksen var den første i landet som holdt egen konsert på trekkspill.

Familien bor i et lite, festlig, rødmalt hus, og ikke så lite originalt heller – på toppen av åsen i Sponstuveien 33, og tomten, på litt over 3 mål, ble kjøpt i 1928. (I våre dager, i 2012, er både tomten og hele området tett utbygget)

Nesten bare småhytter

- Den gang var det lite bebyggelse, nesten bare småhytter og den gamle bondegården der nede, forklarer fru Julie Eriksen og peker mot vinduet som speiler hele himmelhvelvet utenfor. Hun holder på med middagen, potetene koker – og i mellomtiden hilser vi også på den eldste av de berømte trekkspillkongene – brødrene Gotthard og Henry Eriksen. Det er vel kjent at Gotthard var den første som hadde egen konsert på trekkspill, og her viser hans frue en fotografisk samling bilder med tekst, klippet ut og satt sammen av ham selv i glass og ramme. Vi ser bilde av en ung, vakker, mørkhåret mann med sitt flotte flere-raders trekkspill. Du verden, det er helt imponerende og ikke så lite berømmelse han har høstet gjennom alle år.

Honorarer fra 1,50 pr. aften til 1000 pr. time

En artikkel begynner sin overskrift med følgende: «Trekkspillets grand old virtuos» - og videre om honorarer er det nevnt fra kr. 1.50 pr. aften til 1000 kroner pr. time. Det sier ikke så lite. - Han spilte inn så mange plater, forklarer fru Julie, elskverdig, - fra Vang i Hedmarken. Hun har pleiet sin mann i 10 år. I det siste har han vært sengeliggende og heller ikke har han vært ute det siste året. Han skal helst ikke fryse, men vil ha det godt og varmt på sine gamle dager – nå når han går i sitt 80 år. Men så hviler han jo også på sine laubær, som er ærlig fortjent. -Han var så rank, lett og spenstig før han ble dårlig – ja, som en ungdom – og det var en stor jubileumskonsert i Folkets Hus store sal – da Gotthard Eriksen var 60 år. Vi ser ham på bildet sitte med blomsterbukett, trekkspillet og den store, flotte hårmanken, smilende mellom mange musikervenner.

Premier i friidrett

-Ja han har gitt mange konserter rundt om i landet, mest i Østerdalen og på de kanter, forteller fruen videre. – I Tønsberg og flere byer langs kysten var han ofte. Tross sine 80 år virker Gotthard Eriksen slettes ikke utpreget gammelmannsaktig, og her kan det leses svart på hvitt at han har vært en dyktig sportsmann. Blant annet en av de beste i trestegsprang og likedan i stavsprang, og han har flere premier i internasjonale konkurranser.

Hele familien spilte

Men for å begynne med begynnelsen, så er han født på Kampen og oppvokst på Grünerløkken. Hans far var fra Sverige og moren fra Vang på Hedmark. Det er foruten brødrene også tre meget musikalske søstre, og hans mor spilte trekkspill. Eriksen begynte tidlig å interessere seg for trekkspill. Faren ville han skulle spille fiolin, men det ville Gotthard ikke, og i 1903 begynte han å spille på restaurant Olympen. Gasjen var 1,50 pr. aften! Du verden, det var noe å slå om seg med! Men Eriksen smiler bare fornøyd da vi nevner dette. Han lot seg ikke skremme, og som før nevnt, fortsatte han sine egne konserter. Honorarene økte etterhvert. Særlig var det høy pris for innspilling av grammofonplater. Det var i det hele 5 selskaper som kappes om ham, og i Berlin fikk han 1000 kroner for en eneste time. Da spilte han inn 20 plater. – Men det er mange år siden, forklarer Eriksen.

Henry Eriksen

- Får De noen gang besøk av landets andre store trekkspillkonge, broren Henry Eriksen? -Ja han er bosatt i Tønsberg, men tar en tur til Oslo og kommer da gjerne til «Fjellstua» i Sponstuveien. Han kunne fortelle en masse, han har god hukommelse og begynte å spille fra han var ganske liten – nå er han 67 år..

NRK

-Har Deres mann også opptrådt i radio, fru Eriksen? – Ja for mange år siden, før Kringkastingen kom til Marienlyst. Han har også komponert valser for trekkspill, bl. a. «Lokkern» og ”Kristianiavalsen” ble til på toget fra Østerdalen – og forskjellige reinlendere og masurkaer.



Kilder

  • Pedersen, Gunnar: B.6: Aktuell historie VI : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2013. 204 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-076-2. S. 134: Trekkspillkongen Gotthard Erichsen.


Lavendel.JPG Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 579 den 15.05.2012. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.

Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.