Kjeldearkiv:Vognmennene kjørte året inn
| Vognmennene kjørte året inn | |
|---|---|
| |
| Lillestrøm mellom 1910 og 1920 | |
| Kjeldeinformasjon | |
| Navn: | Einar Meyer |
| Født: | 1899 |
| Død: | 1988 |
| Sted: | Lillestrøm |
| Tidsrom: | 1912 |
| Nedtegnet: | 1985 |
| Nedtegnet av: | Historien er skrevet av Wigo Skråmm. Den er basert på et intervju med Einar Meyer i 1985 |
| Beskrivelse: | Nyttårsmarkering i Lillestrøm i 1912. |
| Viktig: | Denne artikkelen kan kun endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator. |
Denne historien om nyttårsfeiringen i Lillestrøm i 1912 er fortalt av Einar Meyer (1899-1988).
Det er nyttårsaften 1912. Det knirker under pluggstøvlene på de siste ungguttene der de kommer fra saga med tyrikubber til faklene. Helt tillatt er det ikke, men bestyrerne på sagbrukene ser gjennom fingrene med at tyrikubber naskes nå når det er nyttår. I kveld vil de være gjort til fakler og lyse opp stedet og sette Lillestrøm i feststemning.
Hjemme
Røyken stiger til værs fra alle piper. Det er sprengkaldt og middagstid. Isrosene på vindusrutene er blitt til tykke iskaker på innsiden. De yngste i familien fordriver tiden med å holde fingrene mot isen for å lage seg kikkehull mens mor lager middag. De eldste pikene har for lengst funnet frem penkjolen og diskuterer heftig med andre søstrer, hvilke forandringer som må gjøres før festen i kveld. Guttene er opptatt med å spikke tyrifliser av kubbene og binde dem sammen til fakler.
Vognmannsforeningen
Ekstra travelt er det hos medlemmene i Lillestrøm Vognmandsforening. Både hos Oskar Myra, Ragnvald Bergersen, Johan og Hjalmar Enebakking, Ole og Torneius Bergersen og hos Speberingene (Spydebergingene) på Volla er det stadig besøk av etternølere som vil kjøpe billetter. Billetten gjelder både kanefarten og festen etterpå. Alt i regi av Vognmandsforeningen. I tillegg må hestene stelles, og høyvognene må på plass på sledene og festes skikkelig før kvelden.
Lillestrøm hotell
På Torvet er det stille ennå. Løvtrærne i villnisset bak høyvekta er uten blader, og i halvlyset ser trærne spøkelsesaktige ut. Det kan de ikke se fra hotellet. Kretssykekassen stenger utsikten, der den ligger øde og mørk på hjørnet av Torvet.
På Lillestrøm Skydsstasjon bak Oftedahls Hotel er stemningen god blant kuskene. Noen spiller kort, mens andre drar seg på køya. Toget fra Christiania er ikke ventet på en time ennå, og hotelleier Oftedal har nettopp vært innom og inspisert både kuskenes hvilerom og stallen under, der de to sorte russiske hestene Bravo og Trapper står sammen med tre andre og gomler høy. Håkon kikker ut av vinduet og grøsser. Han ser på tavlen mot gaten: Kjellerholen/ Fetsund / Enebakk osv. Der står turens lengde i kilometer. «Håper jeg ikke får langtur i natt.»
Lyktemannen
En enslig skikkelse går over torvet forbi Høyvekta, på vei mot stolpen med parafinlykten på motsatt side. Han bærer på en stige, parafindunk og pussefille. Karl Wahl er ute på årets siste runde. Rutinert plasserer han stigen så det øverste trinnet smekker på plass over festepinnene. Så klatrer han opp, parafin fylles - litt ekstra i dag - lykteglassene får en omgang med pussefillen og så skinner det gule lyset utover det mennesketomme torvet. Wahl snur seg på stigen og tar et overblikk. Det er årets siste kveld.
Bortenfor Kretssykekassen er skomaker og klokker Kasper Ingebretsen nettopp i ferd med å låse verkstedet. Borte i Torvet 5, i politistasjonen, kan han se at politi Ashmyrs ruvende skikkelse fremdeles er på plass. Wahl kikker inn i vinduet på den andre delen av Torvet 5 da han passerer politistasjonen. Der inne, i Øl- og Vinsamlaget, er det helt tomt etter hektisk aktivitet tidligere på dagen.
Bare fem lykter igjen nå, tenker Wahl, så er han ferdig med alle seksogtyve og kan komme seg hjem .
Samfundet
På Lillestrøm Arbeidersamfund, Samfunnet som det alltid har blitt kalt, gjøres alt klart til vognmennenes nyttårsfest. Ovnene gløder, og voks strøs utover gulvet for å gjøre det glatt til dansen. Medlemmene fra Concordia varmer opp instrumentene sammen med et par violiner og en to-rader. Vognmennene vet av erfaring at violiner og torader blir for spinkelt på nyttårsaften.
Torvet
En time før midnatt våkner Torvet til liv. Fra forskjellige kanter høres hestebjeller. Vognmennene kommer. Høyvognene er godt montert på sledene der de kommer klingende gjennom gatene mot Torvet. Her slentrer også gutter i alle aldre kledt i den eldste busserullen, den eldste vadmelsbuksen, med sixpence på hodet og pluggstøvler på bena. Tyrifaklene sitter godt i armkroken og hendene dypt i bukselommen. Noen har rustet seg litt ekstra mot kulden med varer fra Samlaget, men snart er alle opptatt med å finne «sin» vognmann og få billetten frem fra lovotten.
En halv time før midnatt setter kortesjen seg i bevegelse. Hestene fnyser og rykker i tømmene da de første fakler blir tent. Med ti til femten unggutter og noen eldre i hver høyvogn svinger kortesjen ut på Måsaveien (Storgata) og mot Kjeller ved Korsveien (Fjeldberghjørnet). Skinnet fra faklene blir stadig sterkere ettersom flere og flere blir tent, og da kortesjen passerer det siste huset i Måsaveien hvor stortingsmann Johan Thoresen bor (Køhns bokhandel), er alle fakler tent og jubelen stor. Bare forbi det dystre «likhuset» (ved Nyco) demper de fleste seg noe. Til høyre for dem ligger nå den øde åpne sletten hvor torvstrøfabrikkens område er i vinterdvale. Til venstre ligger Kjeller gårds beitemarker.
Kjeller
Klokken nærmer seg midnatt da de svinger ut på Fetveien. Flere har nå fått svidd nye hull i klærne av gnistregnet, men det hører med. Det nye året er snart her, og jentene venter. Enkelte kaster et blikk bort på låven med de ekstra brede dørene i det de passerer. Der inne står det første flyet i det norske luftvåpen. Lurer på om flyver Sem-Jacobsen er hjemme?
Mot Lillestrøm
Dampen står av hestene i det de svinger mot Lillestrøm over Kjellers eiendom på østsiden av Sogna, også kalt Gåsevika, ned mot Torvgaten. Godt ikke Sem-Jacobsen er ute med sin flyvemaskin i kveld.
«Nå er klokken tolv,» lyder det fra vognmennene, og jubelen bryter løs. Faklene svinges ekstra høyt, og nyttårsønskene gjaller gjennom natten.
Torvgaten
I Torvgaten begynner enkelte fakler å forsvinne ut i sneen på begge sider av vognene. De freser truende før de slukner og får følge av unge menn som er utålmodige etter å komme raskt hjem for å skifte og være tidlig ute til festen. De rister av seg sneen i farten og styrter hjem. Jentene er hjemme og venter. Pyntet og klare til festen.
Godt nytt år
Henimot klokken ett er Samfunnet fylt til trengsel. De sist ankomne må ta til takke med danseplass ute i gangen. Men hva gjør vel det? Natten er lang, århundret er ungt og enda nyere er året 1913.
Kilde
- Skråmm, Wigo: Vognmennene kjørte året inn. Året 1912-1913. I Lillestrømlingen nr.13 -1985.