Kjell Eliassen (1929–2023)
Kjell Eliassen (født 18. august 1929 i Vefsn, død 4. desember 2023 i Oslo) var jurist og diplomat, i utenrikstjenesten fra 1954 til 1998. Han var blant annet ambassadør i Beograd, Washington, London og Bonn, samt utenriksråd.
Familie
Kjell Eliassen var sønn av kjøpmann Karl August Eliassen (1885–1969) og Bergljot Støre (1889–1968), og ble gift i 1953 med Astrid Inger Margrethe («Vesla») Skretting (f. 1931).
Liv og virke
Kjell Eliassen vokste opp i Mosjøen i Vefsn kommune. Han ble cand jur. i 1952, tok UDs aspirantkurs i 1953 og gikk deretter inn i utenrikstjenesten, hvor han ble karrieren ut, til 1998.
Eliassen begynte karrieren i Utenriksdepartementet i Oslo. I 1957 var han medlem av forhandlingsdelegasjonen for fastsettelse av grensen mellom Norge og Sovjetunionen i Varangerfjorden. Mellom 1958 og 1960 var han ambassadesekretær i Moskva, deretter hadde han samme stilling ved ambassaden i London fram til 1963. I 1963 returnerte han til Oslo som byråsjef ved Utenriksdepartementets rettsavdeling.
Mellom 1967 og 1970 var Eliassen tilbake i Moskva, nå som ambassaderåd. Mellom 1970 og 1977 arbeidet han igjen i UDs rettsavdeling, først som byråsjef, fra 1971 som underdirektør og fra 1973 som ekspedisjonssjef. I denne perioden var Eliassen engasjert i forhandlingene om delelinjen mellom norsk og sovjetisk sokkel i Barentshavet. Da formelle forhandlinger ble innledet 1975 var det med Eliassen som delegasjonsleder. Han ledet også utvalget som førte fram til opprettelsen av fiskevernsonen ved Svalbard i 1977.
I 1977 ble Eliassen utnevnt til ambassadør i Beograd, en posisjon han hadde til 1980, da han ble utnevnt til utenriksråd (Utenriksdepartements høyeste enbetsmann). Han var utenriksråd til 1984, en periode som innbefattet UDs behandling av spionsaken mot Arne Treholt.
Mellom 1984 og 1998 fulgte tre ambassadørperiode på rad for Eliassen; Washington 1984–1988, London 1989–1994 og Bonn 1994–1998. En viktig sak under perioden i Washington var det amerikanske presset om stans i norsk hvalfangst, en annen var Kongsberg–Toshiba-saken, der Kongsberg Våpenfabrikk hadde solgt høyteknologi som kunne gjøre sovjetiske ubåter mer stillegående. Hvalsaken var også aktuell når han var ambassadør i London og Bonn. Generelt var Eliassen opptatt av å arbeide for norsk næringsliv under alle sine ambassadør-perioder.
Eliassen gikk av med pensjon i 1998, men UD fortsatt å bruke hans juridiske kompetanse i spesialoppdrag også etter det.
Eliassen ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1981.
Ettermæle
I en nekrolog over Kjell Eliassen i Aftenposten 20.desember 2023, signert Rolf Einar Fife på vegne av kolleger i utenrikstjenesten, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Hans plass i norsk folkerett og utenrikspolitikk var sentral, og han vil bli savnet som et varmt menneske. En bauta i norsk folkerett og diplomati er gått bort. ... Hans integritet, objektivitet og rettskaffenhet var til inspirasjon for medarbeidere og etterfølgere. | ||
Kjell Eliassen er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.
Kilder
- Dæhlen, Kåre; Lundbo, Sten; Bech, Jon: «Kjell Eliassen» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. januar 2026 fra https://snl.no/Kjell_Eliassen
- Hvem er hvem? .... Utg. Kunnskapsforl.. Oslo. 1994. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aftenposten 2023.12.20. Nekrolog. Digital versjon på Nettbiblioteket.