Knapstadnæset (Hobøl gnr. 36/3-4)

Knapstad.

Knapstadnæset under Knapstad var et småbruk i tidligere Hobøl kommune utskilt i 1884 med gnr. 36/3-4 (eldre registrering 125). Etter kommunesammenslåing til Indre Østfold har bruket gnr. 836/180. Knapstadnæset var opprinnelig en husmannsplass under Knapstad gård, som inntil 1884 ble kalt Knapstadplass. Etter oppdelingen av Knapstad gård i Knapstad vestre og Knapstad østre, besto plassen av en parsell fra hver gårdpart, som Thorkild Gundersen kjøpte fra Ingebret Johannessen. Fra Knapstad østre: matrikkelnr. 45, gnr. 52b av skyld 3 ort 17 sh, revidert 4 Ort 8 sh. Navnet ble Knapstadnæset med løpenr. 52c. Fra Knapstad vestre: matrikkelnr. 45, gnr. 52a av skyld 2 sdl 1 ort, 1 sh revidert 2 sd 6 sh. Navnet ble Knapstadnæset 52b.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Knapstadneset eller Knapstadhytten var en eiendom under Knapstad gård i øst mot Ekeberg østre og Ekeberg vestre. Grensa gikk i bekken i nord-sørlig retning. Da staten var i gang med jernbaneutbygginga ble det i 1878 ekspropiert og kjøpt opp areal tilsvarende et 10 meters belte fra berørte gårder der toget seinere skulle gå. Jernbanelinna ved Knapstad dannet en bue rundt Ekeberggårdene. Vest for grensebekken, mot Knapstad vestre og Knapstad Østengen, ble det igjen et område mellom bekken og linna ved Knapstadhytta. Plassen ble kalt Knapstadnæsset/Knapstadneset. Dette var en eiendom som siden ble oppstykket i hustomter i perioden 1880-2020.

Utskilt eiendom

I 1919 ble det den 19. desember fra Knapstadnæset ved Theodor Egeberg utskilt en eiendom Hellebæk til Nikolai Gran for kr 1000. Skjøte ble datert 21. september 1920.(pb 27-40). Samtidig ble tinglyst en obligasjon fra Småbruk og Boligbanken for kr 4500. (pb 27-41)

Bygninger

I 1733 ble det nevnt den første beboeren på stedet Knapstad Eiet. Dette var leietaker eller husmann Nils Olsen som i følge kirkeboka fikk døpt datteren Anna.

Fra en skylddelingsforretning i 1884 sies det om eiendommen at den har løpenr. 52 d og 52 e i Hobøl tinglag: «med påstående ladebygning og øvrig tilleggende herligheter». Muntlige kilder fra Knapstad forteller at da jernbanen ble anlagt ble det flyttet et beboelseshus fra området og til «Vesle Kirkerud» hvor det inngikk som en halvdel av huset der.

I 1885 kan vi lese i folketellingen om en husmann og hans familie som bodde her.

I 1921 den 8. august var det en annonse i Øvre Smaalenene; "Villa Hellebæk pr. Knapstad med bryggerhus og 2 maal jord tilsalgs"

Annonse i Smaalenenes Avis 8.8.1921

Det eldste bestående huset på plassen i dag var Nikolai Andersen Gran (f.1864 - ) fraTomter som fikk satt opp. Han kjøpte den sørlige delen 52 c av Knapstadneset av Theodor Egeberg i 1919. Knapstadhytta fikk da betegnelsen Hellebæk gnr. 36/14 (pb 26-521). Huset har siden har stått på eiendommen. Nikolai Gran ble boende på Hellebæk og solgte ikke huset.

1955 branntaksten dette året forteller litt om bygningene på Knapstadneset/Hellebekk.

"Hovedbygning oppført av laftede planker på støpt mur, siden f. takst har bygningen fått panel utvendig og malt, 8,6x7x4 m tekket av sten på bord. Innvendig panelt og malt. Inneholder 1 etg. kjøkken, spisskammers, 2 værelser og gang. I 2.etasje 2 rum, 2 alkover, 1 kott og 1 gang. På huset søndre ende innelukket veranda 3.3x1,45x3m og på venstre side bislag 3,5 x 1,6 x 2,5 Kjeller under hele bygningen i 4 rum. 1 grunnmurt pipe, 4 ovner, 1 komfyr, og 1 bryggerpanne. Innlagt vann og elektrisk lys. Takst etter 64 m2 a kr 650: kr 45 000. Takst for mur: kr 600. For ovner, komfyr, og bryggerpa. kr 1000. 2. Utehusbygningen 15 m øst for hovedbygningen bindingsverk på støpte pillarer, utvendig bordkledt og malt, tekket med sten på flis. 6,3 x 3,7 x 3,2 m . I to rom. 23 m2 av 87 kr: kr 2000. 3. Privet. Vegg i vegg med utehusbygningen, bindingsverk med malt bordkledning: kr 200. Samlet takst kr 47 200."

På eiendommen sto det ca. 1960 et uthus. Det er mulig at dette var det i en salgsannonse omtalt som «bryggerhus». Bryggerhuset var i en periode beboelseshus for husets eldste nygifte sønn, Willy. Bryggerhuset var 1959-1960 omgjort til hønsehus. Dette ble siden revet og erstattet med et lite beboelseshus for datteren til Martinius.

Siden fikk sønnen Willy bygd seg hus helt sør på eiendommen.

Fortelling om plassen og folkene

Historien om plassen har fått årstall og personer så langt vi har funnet sikre kilder.

1733 Niels Olsen Knabstadeie tror vi var den første personen som er omtalt her. Han fikk ei datter her den 25. mars 1733 som het Anne Olsdtr. Faddere: «Ingebor Arnesdtr Tompter, Ingebor og Guri Knabstad, Iver Knabstad og Jens Andersen Tompter.»

1855-1857 Peder Hansen og Ingeborg Evensdatter bodde her på Knapstadpl /Knapstadnæset.

Peder og Ingeborg sine barn:

1. Hans Pedersen Knapstadpl. 1855
2. Elen Maria Pedersdtr Knapstadpl. 1857
3. Bernt Pedersen ble født på Tomterpl. 1859

1861 Niels Nielsen Knapstadpl. Han var enkemann og ble dette året far til August, u.æ. døpt 1. sept. Mor var enke Marie Christiansdt på Hoffpl. Kanskje var Knapstad Næset samme boplassen som Knapstadpl. hvor enkemannen Niels Olsen bodde.

1875 Foketellingen dette året viser ikke noe beboelse på plassen, kanskje har varsel til Knapstad vært gitt om at jernbanelinna skulle gå over husmannsplassen.

1878 Dette året startet en oppmåling og delingsprosess av Knapstadnæset. Det var salg på gang og jernbanen skulle ha tomt fra alle gårdene langs linna som var berørt. Knapstad vestre og Østengen måtte avstå hvert sitt område. Forhandlingene ble foretatt og resultatene tinglyst i 1878. Nederst på Østengen og på Knapstad vestre ble på østsiden av jernbanelinna ble liggende et nes mellom jernbanelinna og grensebekken mot Egeberg. Dette hadde tidligere utgjort den Husmannsplassen som kaltes Knabstad eie, Knapstadhytten og Knapstadnæset, Knapstad Næsset.

1884-1887 Torkild Gundersen (1834 - 1887) var den som først fikk kjøpt plassen som var en del av lnr 52 b Østengen, - Knapstadnæset. Parsellen ble skyldsatt for 2 sh og skulle hete Knapstadnæsset med Løpenr 52 c. Torkild fikk samtidig kjøpt en parsell av lnr 52 a Knapstad vestre. Denne parsellen var bare halvparten så stor som den første fra Østengen og ble skyldsatt til 1sh og skulle hete Knapstadnæsset Løpenr 52 d.

Thorkild Gundersen var født 1834 i Askim. Han hadde drevet landhandel på Wegger i Tomter før han i elleve år drev landhandleri på Lippestad Dammen. Thorkild var sønn av Gunder Syversen og Sessild Thorkildsdtr. Thorkild ble i 1867 gift med Anne Karoline Andersdatter født 1838 i Tomter. Hun var datter av Anders Andersen og Ragnhild Kristiansdt (f.1814) Spydeberg.

Thorkild og Karoline sine barn:

1. Anton Thorkildsen f. 1868, Tomter
2. Gunerius Thorkildsen f. 1868. Tomter
3. Thila Kristine Thorkildsdtr f.1871 i Enebakk. (konf. 3.okt.1886 Hobøl, bosted Bovim n.)
4. Svend Rikard Thorkildsen f. 1873 Dammen (konf. 30.sept.1888 Hobøl, bosted Bovim n.)
5. Maria Alida Thorkildsdtr f. 1876 Dammen
6. Henrik Alfred Thorkildsen f. 1879 Dammen. Tok familienavnet Bovim og kontorist i Sentralbanken og g.m. Signe Arnesen f. 25. jan 1890. Bosatt Kongensgt. Oslo. Deres sønn Ørnulf Bovim Oslo g.m. Ingerid Amalie Nilsen. Deres barn Bjørn Bovim og Kari Bovim Rørvik.

Torkild Gundersens landhandleri på Lippestad Dammen hadde på den tiden vært områdets handelssenter. For handelsmannen Thorkild hadde til nå hestetransport vært eneste mulighet for frakt av varer og gods. Nå var imidlertid kommet en ny tid med mulighet for jernbanetransport til og fra hovedstaden. Tomter og Spydeberg hadde fått jernbanestasjoner. Mye tydet på at det kunne være gunstig å posisjonere seg i forhold til denne nye transportåren. Kanskje tenkte han også på et nytt landhandleri her med gode transportmuligheter på Knapstad gård hvor håpet hos flere var at her kunne det bli et stoppested for toget.(pb16-117)

I tinglyste dokumenter får vi innblikk i handelen mellom Thorkild Gundersen, Knapstad og grensegangen (grenseoppgangen) til de to delene av Knapstadnesset for Thorkilds handel. I første omgang kan det være litt vanskelig å forstå papirene, men ser en på livsbegivenhetene til både kjøper og selger de nærmeste årene gis det en rimelig forklaring på det pantebøkene ikke gir god forklaring på.

Først fra panteregisteret til Østengen. «Knapstadnæsset med løbe-No. 52 c» hadde en skyldsætningsforetning 13 nov. 1884. nr. 6. Dette var en oppmålingsforetning for utskillelse av en ny eiendom fra Østengen. Denne forteller klart at Thorkild Gundersen har kjøpt parsell 52 c. fra Østengen og eiendommen lå sør for gårdsveien opp til Egeberg. Skyldsetting ble fastslått til 2 shilling og grensene ble påvist. Skylddeling er en fastsettelse av hvor mye eiendomsskatt som skulle betales for en ny eiendom alt etter som størrelsen. Slik kunne en også forstå noe om størrelsen.

Av panteregisteret kan vi ikke finne at noe skjøte har blitt overført fra eieren av Østengen til Thorkild som kjøper. Derimot kommer det en opplysning om at Skjøtet for denne eiendom (Brug N3 og Brug N4) er overført til Maren Helgesen som ny kjøper i 1890 fra Engebret Johanssens arvinger for 800 kr.

Fra Skyldsætningen med Knapstad Østengen Knapstadnæsset 52 C:

N 6. «Thinglæst Skyldsætning Aar 1884 den 12 november var de af Fogden opnevnde Lagrettsmenn S.H. Melleby, E. D Foss, og istedenfor A. Blixland og M. Holden , som meldte frafald, mødte som Suppleanter G.H. Krogh og I. Krog samlede for at fradele og skyldsætte den Parcell som Thorkild Gundersen har kjøbt fra den Ingebret Johannesen tilhørende Gaarpart Knapstad østre i Haabøl. Matr N 45. Gnr 52 b af Skyld 3 ort 17 s, revideret 4 ort 8 s. Eieren paaviste delet. Efter nøie at have befaret Eiendommen enedes vi om at delemerkene paa den af T. Gundersens kjøbte Parcel bliver at beskrive sålede: Delet tager sin Begynnelse i syd og følger det gamle Gjærde i nordlig Retning med Egeberg paa østre Side og støter i nord mod den Del, som T. Gundersen har Kjøbt af vestre Knapstad, saa efter gammelt Dele i vestlig Retning mod Jernbanelinjen og følger denne i Sydlig Retning indtil det støder sammen ved udgangspunktet mod Egeberg i en Spids.- Parcellen antages af os at udgjøre 1/5 Del af den Samlede Eiendom og bliver Brøkdelen, som opstaar efter den gamle Skyld, at paaleggæ Parcellen, saaledes at den erholder en Skyld af 2 Skilling og faar Løbenr 52 c. Den bliver at benevne Knapstadnæsset. Ved delingen opstaar ingensomhelst Sameie. Foretningen er ifølge vår aflagte Lagrettes ed udført efter vort bedste Skjøn.» undertegnet, Foss, Krog, Krog, Melleby.

Norgeskart, Knapstadneset farget gult

Fra Skyldsætningen med Knapstad vestre Knapstadnæsset 52 D:

N 7. «Thinglæst Skyldsætning Aar 1884 den 12 november var de af Fogden opnevnde Lagrettsmenn S.H. Melleby, E. D Foss, og istedenfor A. Blixland og M. Holden , som meldte frafald, mødte som Suppleanter G.H. Krogh og I. Krog samlede for at fradele og skyldsætte den Parcell som Thorkild Gundersen har kjøbt fra den Ingebret Johannesen tilhørende Gaarpart Knapstad vestre i Haabøl. Matr N 45. Gnr 52a af Skyld 2 Spd 1ort 1s, revideret 2Spd 8 s. Eieren paaviste delet. Efter nøie at have befaret Eiendommen enedes vi om at delemerkene paa den af T. Gundersens kjøbte Parcel bliver at beskrive sålede: Delet i Syd grændser mod den af T. Gundersen kjøbte Parcell Løb N. 52c og i øst mod Egeberg efter gammelt gjærde, og gaar i nordlig Retning, til det støder mot jernbanelinjen i en spids og følger denne i Sydlig Retning til Udgangspunktet. Parcellen antages af os at udgjøre 1/246 Del af den samlede Eiendom og bliver Brøkdelen, som opstaar ved Delingsen efter den gamle Skyld, at paalæge. Hovedbøle, saaledesat den frasolgte Parce erholder en Skyld af 1 s. -en skilling, og faar løbenr N.52d. Den bliver at benevne Knapstadnæsset. Ved delingen opstaar ingensomhelst Sameie. Foretningen er ifølge vår aflagte Lagrettes ed udført efter vort bedste Skjøn.» undertegnet, Foss, Krog, Krog, Melleby.

1890-1913 Maren Helgesen (1841-1913), Dammen vestre står altså overraskende som ny eier av Knapstadnæsets to skjøter som nå har løpenr. 52d og 52e fra arvingene etter Engebrekt Engebretsen Knapstad overførte Knapstadnesset til henne: Maren Helgesen på Dammen vestre.

I papirene fra denne handelen av 12-13 november 1884 står det:

«Fra Skylddelingsforetning i 1884 skyld av løpenr. 52. d og 52 e i Hobøl tinglag med påstående ladebygning og øverig tilleggende herligheter og rettigheter for 800 kroner. Betales ved å overta en obligasjon til Ole Moen for overnevnte beløp. Det bemerkes at Engebregt Johansen solgte overnevnte parsell til Thorkild Gundersen for 425 kroner. Av eiendommen svarer kjøpersken skatter, afgifter og øverige fra 1 januar 1890. Thi skal meldte gårdpart Knapstadneset med herligheter og rettigheter tilhøre kjøpersken».

Vi kan her lese at det på parsellen sto i 1884 en låvebygning. Det kan bety at det var en boplass under Østengen på dette stedet og at hytta eller beboelseshus er iberegnet som «øverig tilleggende herligheter». Hytta kan ha vært på grunnen som jernbanen kjøpte, som måtte rives og som derfor ikke er nevnt noe mer her 5-6 år etter at jernbanen tvangsoppkjøpte eidendommene for linna. Noen hundre meter sør for Knapstadhytten på Østengens tomt ble et hus revet. Tømmeret fra dette huset ble satt opp på Østre Kirkerud som en halvpart av det oppførte huset. (Muntlig tradisjon og notater fra Syver Liverud på Kirkerud)

Det kan virke litt underlig at Knapstadnesset i 1884 først ble solgt fra Ingebret Johannesen på «Knapstad Østre» til Torkild Gundersen og så ble gnr 36/b Østengen) nr 3 Knapstadnesset på nytt solgt fra Knapstad Østre til Maren Helgestad. Ved det siste salget kom det frem at plassen hadde påstående gjeld som hun overtok.

Det som skjedde i 1884 var at Thorkild Gundersen først solgte handelsenteret Lippestad Dammen til en Hans Andreassen for 3600 kr. Samtidig tok Thorkild opp lån og kjøpte Knapstadneset for 425 kroner av Ingebret Johannesen, Knapstad. Matrikkel 45 av Gnr 52 b. I tillegg fikk han den 1 september 1884 auktionsskjøte på Bovim nordre N 64 etter Paul Arnesens konkurs for kr 10650,- skyld 2 daler 14 shilling. Thorkild ble da selveier og gårdbruker på Bovim Nordre og vi forstår det slik at han og familien flyttet dit. Samtidig hadde han gjeld både på Knapstadnæset og Bovim.

1887 Tre år etter kjøpet av Knapstadnæsset døde Torkild Gundersen av hjernebetennelse 10. desember uten at kjøpet av Knapstadnæset var ordnet opp i med tinglyst skjøte.

1888 Året etter døde Engebret Johannesen (1819- 1888) i en ulykke. Engebret skulle like før jul besøke sin sønn Johannes Hermann, svigerdatter Alette og de små 5 barnebarna på Ruud i Spydeberg. Den yngste var kun 5 uker gammel. På veien var Engebret uheldig, mistet forfeste over en ås og falt og slo seg stygt. Han døde av ulykken den 21.12 da han hadde pådratt seg en ryggmargskade etter fallet. I avisen sto følgende:

«En mann i Hobøl, Engebret Knapstad var på tur til Spydeberg før jul for å besøke sin sønn. Ved høylys dag var han uheldig å gled utover en ås og slo seg så stykt at han avgikk etter et par dager… han var edrulig da ulykken skjedde.»

Han ble begravet i Hobøl kirke 4. januar 1889 og på Gravsteinen står navnet hans med I og gårdsnavnet, «Ingebret Knapstad». Anne Sofie Hansdatter, enken etter Engebret, satt nå igjen som gårdeier på Knapstad og Østengen etter at mannen døde.

Anna Gran med Bergliot Johansen (10 år) på besøk ved postkontoret på Hellebæk 1923. Fotograf ukjent. Bilde utlånt av Britt Myklebust

1890 Maren Helgesen kjøpte Knapstadnæset. Enke etter Thorkild Gundersen, Anne Karoline Andersdatter ordnet opp i ektemannens eiendommer. Hun solgte 21. aug. 1890 Bowim gård som nå hadde fått Gnr 53/1 og skyld 7 mark og 17 øre. til O. Holmsen for kr 11750,- . Knapstadnæsset med de to eiendommene ble solgt til Maren Helgesen ved at hun overtok Thorkilds Gundersens gjeldsforpliktelser med en Vexelsobligasjon på kr 800 til en Ole Moen. Skjøtepapirene for Knapstadnæsset ble ordnet og gikk da direkte fra Ingebret Johansen sine arvinger til neste kjøper.

Maren Helgesen fikk kjøpt eiendommen gnr. 36/4 Knapstadnæset (52 d) fra Engebret Johansens arvinger for 800 kr i følge tinglysningsdokumentene. (pb17-268). 
Maren beholdt Knapstadnæset så lenge hun levde (1913). Tomteparsellene like ved stoppestedet med nye muligheter for handel. Det begynte å skje en utvikling av dette området.

1910 Hilmar Dingstad hadde ei mobil dampsag ca 1910. Først hadde han denne saga nedenfor Ton på østsiden av jernbanelinna hvor han hadde fått til et lite sidespor. Saga ble så flyttet overfor stasjonsområdet ved nordsiden av det som siden skulle bli Bøhlebrønnen.

1912 Knapstad stoppested ble etablert og togene kunne frakte mennesker, dyr og varer. Billetter ble solgt fra ei lita brakke på stedet. Det ble et buttspor/sidespor for trelast og et sidespor sørover for vedtransport. Dette gikk like forbi tomta som i 1924 ble hetende Solhaug, Knapstad Landhandleri.

1915 Knapstad stasjon med kontor, venteværelse og godshus var bygd ferdig på dugnad.

1916-1917 Aslak Bøhle leiet Hilmar Dingstad sin sag.

1917 Aslak Bøhle bygget Knapstad sag på tomta like ved stasjonen som han hadde kjøpt av Knapstad vestre. Siden ble det kassefabrikk i 1925. Egen fortelling er laget om dette. Maren Helgesen døde i 1913 og etter en tid solgte arvingene Knapstadneset videre.

1919 Gunerius Egeberg kjøpte den nordlige del 52 d av Knapstadneset av Maren Helgesens arvinger for kr 150, neste eier ble eieren av Ekeberg vestre, Einar Olafsen i 1957. Gnr 36/4.

1919 Theodor Egeberg kjøpte den sørlige delen gnr. 36/3 av Knapstadneset av Marens arvinger for kr 300. 8 januar /11 mars (pb 26-366).

1919 - 1946 Nikolai Andersen Gran (1864 - 1929) Tomter fikk ved en skyldeling desemeber 1919 kjøpte en parsell av Knapstadneset av Theodor Egeberg. Skjøte fikk han 21. sept. 1920 for kr 1000. Samtidig tok han opp et lån i Småbruk og Boligbanken på kr 4500 på eiendommen. Denne plassen fikk da betegnelsen Hellebæk gnr. 36/14 (pb 26-521). Her satte Nikolai Gran opp et hus som han i august 1921 lyste ut for salg med hurtig avgjørelse. Det ble trolig ikke noe salg for Nikolai og Anna ble boende på Hellebæk. Nikolai var blitt gift treogtyve år tidligere i 1898 gift Anna Kristiansdtr (1869-1954) fra Nes på Romerike. Hennes far het Kristian Gudmundsen. Nikolai sin far var gbr. Anders Olsen Gran.

Nikolai og Anna sine barn:

1. Marit Oline Nikolaisdtr (1898 - 1971) gift i 1922 med Trygve Levorstad (1900-1988). Deres barn: Ruth Evelyn f.1922. Knut(1924-1998), Amy Irene f.1926 g. Jensen, Odd(1928-2014), Alf (1930-2006), Åse (Vesla)(1933-2017), Eva (Titten)(1935-1995) Roy(1939-1957), Dag (1941-2022)
2. Artur f. 1900 i Kristiania g.m. Hanna Otilie Brødholdt Tomte
3. Mimi f. 1904 i Fredrikshald (Halden)til Skjeberg g. Hans Martin Pedersen (Postenvesenet i Skjeberg)

Villaen som Nikolai Gran bygde står på Hellebekk også i dag. Her hadde han postkontor på gangen. Hans døtre Marit og Mimmi Gran hjalp til med posten og på jernbanen som vikarer. Marit giftet seg i

Mimi Gran "Poståpner" sammen med Bergliot Johansen (10 år) på besøk ved postkontoret på Hellebæk 1923. Fotograf ukjent. Bilde utlånt av Britt Myklebust

1922 og hadde tittel: poståpnerske. I handelsregisteret 1924 Het det om Knapstad: Postaapner Frk. M. Gran. Far Nikolai hadde tittelen Stasjonsmester: N. Gran. Familien Gran bodde tidligere på Brødholtnæset i Tomter. Nikolai Andersen Gran døde i 1929 og ble begravet på Tomter kirkegård. Mimi hadde posten på Knapstad helt til 1946. Den ble sida overtatt av Thoralf Hvam en kort tid før Helene Solberg på Østengen tok over postkontorvirksomheten. Mimi Gran og Hans Pedersen flyttet til Skjeberg hvor de bestyrte postkontoret der. Mor Anna solgte huset og flyttet med dem. Hun ble også begravet på Tomter kirkegård.

1925 Karl Eilertsen Krosby og Magna Kristine Pedersdtr bodde her da de fikk en sønn Johan Meinet den 25.9 døpt 24.1.1926

1937 Aslak Bøhle kjøpte av Theodor Egeberg s 18.1 eiendommen vis a vis jernbanestasjonen, like nord for jernbaneovergangen. Her ble det siden bygd 2 hus. Ekebergbakken 1. Gnr 836/144 og Ekebergbakken 3 A og 3 B

1946-1899 Martinius Willhelmsen (1910-1999) fikk kjøpt skjøtet på eiendommen G 36/14 Hellebekk 16. des. 1946 av Anna Gran for 9500 kr. Han var gift i 1933 med Ester Holmbro (1912 - 1972).

Martinius Wilhelmsen (1910-1999) på Hellebekk intervjuet av Øvre Smaalenenes Avis i 1982

Martinius og Ester sine barn:

1. Willy (1936-201) g.1.g.m. Rakel Hansen bodde i bryggerhuset/uthuset på Hellebek den første tiden. Fikk sønnen Torfinn (1955-1973)
2. Erik f. 1937 ca
3. Astrid f.1944 ca
4. Ragnhild. f.1946 ca

Martinius var født i Tomter. Han bodde først i Moss, men da hans mor døde svært tidlig vokste han opp hos sin mormor og morfar på Nordenga gnr 38/3, hos Ove og Dorette Antonsen.

Martinius med mopeden 1982 -Øvre Smaalenens Avis

Martinius og Ester hadde kjøkkenhage og høner. Han fortalte i et intervju til Øvre i 1982 mye om sitt liv: Forholdene under første verdenskrig hvor han var guttunge, husket han godt. Knapstad Stasjon var vedsentral og mange svenske familier kom hit for å få arbeid i skogen. Det var harde tider. I de vanskelige 30 årene arbeidet han med tømmer i Rømskauen. Vi sykla 8-9 mil til arbeidsplassen og var sjeleglad for ei daglønn på 8 kroner. Hver 14 dag sykla vi hjem for å hamstre mat. i 1952 dro han til Svalbard for å jobbe i gruvene. Etter 12 sesonger skjedde ulykka i Kings Bay. 22 mann døde, da fikk han nok og slutta med arbeidet i ishavet. Han konkluderte alikevel at arbeidet der oppe var bra, i fritiden fikk han gått på ski og tiden der var fin.

Som pensjonist var Martinius ofte ute på sjøen i sin båt for å fiske. Tidligere var han mye på jakt i Knapstadskauen, men der er det bare hus nå og geværet har han lagt på hylla, avsluttet Martinius. Han var helt til det siste et fast innslag i Knapstadbildet hvor han reiste på butikken og posten på sin moped med hunden som følgesvenn. Han ble 99 år gammel. Martinius og Ester er gravlagt på Tomter kirkegård.

Utskilt fra Hellebekk: Ekebergbakken 8. Sønnen Willy fikk 1978 skilt fra ei tomt sør på eiendommen. I 1979 ble det bygd eget hus her.

Ekebergbakken 2 Datteren Ragnhild fikk i 1964 bygget et hus nord på tomta der det tidligere var et hønsehus like ved veien. Denne tomta har nå beholdt Martinius Wilhelmsens sitt gamle matrikkelnr. gnr 836/14.

Martinius Wilhelmsens gamle hus har nå adresse Ekebergbakken 4 med Gnr 836/180.