Knuterud under Hollerud (Tyristrand)
| Knuterud under Hollerud | |
|---|---|
,_Knuterudjordet_2024.png)
| |
| Bildet viser det som kalles Knuterudjordet. Fotografi fra 2024. | |
| Alt. navn: | Hollerudbråten |
| Sted: | Tyristrand |
| Fylke: | Buskerud |
| Kommune: | Ringerike |
,_muligens_inntegnet_p%C3%A5_kart_fra_1869.png)
Knuterud under Hollerud, Tyristrand i Ringerike kommune, er en tidligere husmannsplass. Navnet Knuterud er ikke funnet i skriftlige kilder, i stedet er navnet «Hollerudbråten» brukt.
Det er vanskelig å si helt eksakt hvor denne plassen lå. Ingen rester er å finne etter husene. I en slektsoversikt som Gunnar Fjeldheim har lagd[2], skriver han at Knuterud lå mellom eiendommene Østvang og Hollerudbråten (bnr. 10). Fremdeles er det et jorde på bnr. 10 som kalles Knuterudjordet, rett på nedsida av den boligen som har adresse Kindsåsveien 67.
Navnet «Knuterud» er nok etter smeden Knut Hansen Hott (1820-1888) fra Røyse. Knut er også omtalt i Hole bygdebok[3]. I 1865 bodde han her sammen med kona Ragnhild Isaksdatter og 6 barn. Det eldste, Maren, hadde giftet seg i romjula 1865 og både hun og mannen er i tellinga også oppført i Knuterud. Maren og Johan flyttet seinere til Nedre Nettopp og etter hvert til Kindsåsen.
Knuts datter Inger, giftet seg to dager før Maren og ble boende på plassen Hagan under Hollerud. En sønn av Knut, Hans Jørgen, bosatte seg også på Tyristrand og står oppført i Nedre Kindstangen i folketellinga fra 1920.
I 1888 døde Knut, kona Ragnhild levde til 1890. Etter det bodde datteren Gunhild (1839-1919) i Knuterud sammen med sine barn, tvillingene Karl og Gunda.
I 1892 brant huset i Knuterud ned til grunnen. Det var ingen hjemme da dette skjedde, om formiddagen fredag 11. november. Gunhild hadde gått ned til Solli på onsdagen og blitt der. På fredagsmorgenen hadde Gunda også gått ned dit for å se etter henne, mens Karl hadde dratt opp i Solberghavna for å sanke sammen ved.
Det ble foretatt et rettslig forhør etter brannen[4], men ingen kunne forklare hvordan brannen hadde startet: Om Ildens Opkomst ved Vidnet (Gunhild) intet. I Huset var det 2 Ildsteder, nemlig Kogeovn i Kjøkkenet og Ovn i Stuen, den sidste havde en Sprek i Siden, hvorigjennem man kunde se Varmen, mens det brændte i Ovnen. Sønnen Karl, som var den siste som gikk fra huset om morgenen, sa at da han gik var Ovnen ikke varmere end at man kunde legge Haanden paa den, og der var kun Gløder i den, ingen Lue. Så vidt han visste så var det ikke noen feil med pipa. Brandmur var der ikke, og det har hændt, naar det vært fyret stærkt i Ovnen, at det har kunnet ryge af Væggen. Et eller annet hadde tatt fyr og huset brant ned uten at de klarte å redde noe av løsøret. Etter dette flyttet Gunhild og ungene til Kristiania.
Se også
Referanser
- ↑ Kart 19B 1 fra 1869. Kartverkets historiske kart.
- ↑ Gunnar Fjeldheim f. 1929: «Slekten Hagen. Tilblivelse og utbredelse» (1997). Hefte i privat eie.
- ↑ Gudmund Bakke: Hole bygdebok bd IV (2006), s. 607.
- ↑ Forhørsprotokoll 14 (1891–1893), s. 450 ff, Ringerike sorenskriveri, SA Kongsberg.