Konrad Dahl (1843–1931)
Konrad Neumann Hjelm Dahl (født 24. juni 1843 i Melhus, død 18. august 1931) var prest med virke flere steder i landet. Fra 1885 var han i Kristiania, hvor han var prest ved Akershus landsfengsel i en årrekke før han avsluttet karrieren ved Trefoldighetskirken.
Familie
Konrad Dahl var sønn av sogneprest, forfatter og stortingsmann Nils Nilssøn Dahl (1806-1854) og Christopha Kirstine Rønneberg (1812-1890). Han hadde tre søsken som vokste opp: Walter Scott Dahl (1839-1906), jurist, stortingsmann og statsråd, Nicoline (1841-1898) gift Harbitz, forfatter, og Ulrikke (1846-1923), som også var forfatter. Konrad Dahl var gift med Petra, født Lossius (1849-1901).
Liv og virke
Konrad Dahl ble student fra Kristiania katedralskole i 1861. Han studerte deretter teologi, og ble teologisk kandidat i 1866. I 1868 tok han praktikum.
Dahl var først kateket og skolebestyrer i Hammerfest, fra 1868 til 1873. Han ble da fengselsprest i Bergen, en stilling han hadde til 1885, da han ble utnevnt til prest ved Akershus landsfengsel på Akershus festning i Kristiania.
Mens han var i Bergen forberedte og fulgte Dahl en dødsdømt til skafottet i 1876, en fange ved navn Wallin, som var den siste som ble henrettet i Bergen. Ved Dahls bortgang i 1931 var han den siste gjenlevende prest som hadde utført en slik kirkelig handling.
I 1903 ble Dahl residerende kapellan ved Trefoldighetskirken i Kristiania. Her virket han til han trakk seg tilbake i 1919.
Konrad Dahl var også forfatter med flere utgivelser, også skjønnlitterære, hvor han brukte sine erfaringer som fengselsprest. I 1874 utga han en bok om Finnmark som kom ut i tre opplag, basert på sin tid i Hammerfest (Løven. Fortælling fra en Finmarksfjord). I 1894 utga han boken Arne Livaag, en Forbryders Livsroman.
I 1899 ble Konrad Dahl utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.
Bosteder
Ved folketellingen for Bergen i 1875 er Konrad Dahl oppført som fengselsprest sammen med kona og to barn (ingen nøyaktig adresse angitt). Ved folketellingen for Kristiania i 1885 er han oppført som fengselsprest, fortsatt med kone og to barn, på adressen Observatoriegata 7. Ved folketellingen samme sted for 1900 er familien, nå med tre barn, oppført på adressen Lassons gate 1.
Ved folketellingen for Kristiania i 1910 er Konrad Dahl oppført som residerende kapellan ved Trefoldighetskirken, nå som enkemann, på adressen Oscars gate 78. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for Oslo for 1929.
Ettermæle
Konrad Dahl ble bisatt fra kapellet ved Det gamle Krematorium (ved Vestre gravlund) 22. august 1931. I sin morgenutgave 24. august 1931 hadde Aftenposten en omtale av bisettelsen, hvor man blant annet refererte fra sogneprest Lexow Brecks tale over den avdøde (utdrag):
Pastor Konrad Dahl fikk opleve en lang arbeidsdag som prest. Tank bare på de mange arbeidsår der nord, og på det hjem, han stiftet deroppe, og siden på de mange år som fengselsprest og om det håb han alltid hadde for fangene. Og vi tenker på de siste år, da han var prest i Trefoldighet menighet og gav av sin rike erfaring og kunde hjelpe så mange med det hvormed han selv var hjulpet. Han hadde en forunderlig evne til å forstå enhver, ikke minst blant dem innenfor murene, og vant dem. Mange har sendt den gamle fengselsprest så mangen en takk for hjelp. | ||
Konrad Dahl er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Pastor er benyttet på gravminnet.
Kilder og litteratur
- Adressebok for Kristiania 1918
- Adressebok for Oslo 1929
- Aftenposten 18. august 1931, nekrolog over Konrad Dahl.
- Aftenposten 22. august 1931, omtale av Dahls bisettelse.
- J. F. Lampe: Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen : biografiske Efterretninger. 1. Kristiania : Cammermeyer, 1895
- Olav Simonæs: Firmaet Ed.B.Giertsen 100 år. Bergen 1948. Her omtales Konrad Dahl som forfatter.
- Konrad Dahl i Historisk befolkningsregister.
- Folketellingen for Bergen 1875
- Folketellingen for Kristiania 1885
- Folketellingen for Kristiania 1900
- Folketellingen for Kristiania 1910
- Sørås, Odd: «Ulrikke Dahl - forfattaren på Stokkeland» i Romsdal sogelag årsskrift 1994.