Det tyske kontor
Det tyske kontor, i samtida gjerne omtalt bare som Kontoret, var hansaforbundets organisajon med sete på Bryggen i Bergen. Det ble oppretta på 1300-tallet, og siste rest forsvant først i 1760-åra. Hanseatene hadde en svært sterk stilling i Norge fram til slutten av 1500-tallet, fordi de kontrollerte kornhandelen med landene ved Østersjøen. Dette ga dem mulighet til å ta kontroll også over eksporten av tørrfisk fra Norge.
Hanseatene etablerte seg som kjøpmenn i Bergen på 1300-tallet, og gjennom kreditter til fiskerne fra Nord-Norge skapte de et gjensidig avhengighetsforhold. I senmiddelalderen fikk Kontoret status som ekstraterritorielt område – i grove trekk samme vern som en ambassade – og de var dermed rettslig og administrativt uavhengige av norske myndigheter. Kontoret ble styrt av oldermenn – seks på 1300-tallet, senere to – sammen med et utvalg bestående av 18 kjøpmenn, kalt akteiner. Virksomheten var delt inn i flere enkeltgårder, som så var inndelt i Gesellchaften eller societeter. Kontorets folk hadde ikke lov til å gifte seg med norske kvinner, så de var i stor grad også isolert også sosialt.
Utover på 1500-tallet ble deres posisjon gradvis svekka. Det bergenske borgerskapet tok over mye av handelen, godt hjulpet av at dansk-norske myndigheter arbeida for å svekke hansaens innflytelse. Rundt 1550 begynte Kontoret å gå i oppløsning, og handelsstuer ble solgt til nordmenn. Sosialt begynte hanseatene å blande seg med bergensborgerne i større grad. Hansaforbundet ble oppløst i 1630, og selv om virksomheten fortsatte i Bergen hadde man da ikke lenger mektige handelsbyer i ryggen. Den siste av handelsstuene ble solgt i 1766, og organisasjonen ble da helt avvikla. Hovedkontoret hadde gått med i bybrannen i 1702. Samme år opphørte Mariakirken å være soknekirke for tyskerne i Bergen, men det ble holdt gudstjenester der på tysk helt til 1868. Som en kuriositet kan nevnes at da menigheten valgte valgmenn i forkant av Riksforsamlinga i 1814, sendte de inn sin adresse og fullmakt på tysk.
Når det finnes referanser til Det tyske kontor også etter 1766, er dette fordi borgerne i Bergen organiserte seg på nær samme måte i det de kalte «det kontorske program» fra 1739. I 1754 ble Det norske kontor godkjent av kongen, og dette kontoret ble til tider også omtalt som Det nordiske kontor eller Det tyske kontor – muligens mest av gammel vane. Det norske kontor ble betydelig endra i 1867, og oppløst i 1899.
Kilder og litteratur
- Kontoret i Norsk historisk leksikon.
- Det tyske kontor i Store norske leksikon.