Krabbefeiden
Krabbefeiden var en av Karl Gustav-krigene, og ble utkjempet i 1657 og 1658 mellom Danmark-Norge og Sverige. Den brøt ut da Danmark gikk til angrep på den svenskstøttede hertugen av Gottorps områder i Slesvig. Krigen var en katastrofe for Danmark-Norge, som ved freden i Roskilde mistet store områder. For Norges del gikk Trondhjems len og Båhuslen tapt. Navnet Krabbefeiden kommer fra Iver Krabbe, som var kommandant for de norske styrkene sønnafjelds.
Kamper i sør
Krabbe samlet sine styrker i Båhuslen, for å passe på at svenskene ikke krysset Göta älv. I juli 1657 slo han svenskene ved Hjertum og Turholm, og den 28. august fikk han ordre om å rykke inn i Halland for å avlede de svenske styrkene i Skåne. 27. september slo han igjen svenskene ved Hjertum etter å ha forskanset seg ved Göteborg.
Den 10. oktober ble nordmennene så sendt til Halland igjen for å slå seg sammen med danske styrker fra Skåne. Men ved Kungsbacka fikk de vite at danskene hadde trukket seg tilbake. Krabbe brannskattet Västergötland og ble stående der til 31. oktober. Til slutt måtte han på grunn av brødmangel trekke styrkene tilbake til Båhuslen.
Svenskene rustet opp, men det tok lang tid før det igjen kom til kamper. Den norske hæren ble stadig mindre. Mange ble syke, og det var også mange som hadde fått nok og deserterte. I januar 1658 var det bare rundt 1700 mann igjen i den norske styrken, mens svenskene kom med 5000 mann. Krabbe måtte oppgi Uddevalle og gå nordover. Styrken som ble etterlatt ved Uddevalla kapitulerte etter to dagers kamp.
Nordmennene fikk forsterkninger fra Fredrikshald, men slet i den bitende kulden. Mange frøs i hjel, og mange fikk varig mén. De klarte allikevel å ta tilbake Uddevalla den 12. februar, og noe senere Eda skanse i Värmland.
Styrkene i nord
I nord var Krabbefeiden en rolig krig. Jørgen Bjelke rykket inn i Jämtland med syv kompanier av Det trondhjemske regiment og to dragonkompanier. I Jämtland ble de mottatt som befriere, og de kunne raskt ta kontroll over området. De norske styrkene ble stående der inntil freden i Roskilde.
Fredsavtalen
Krigen ble ikke avgjort på norsk jord, men i Danmark. Svenskene tok Jylland og var på god vei til å ta København da Frederik III kapitulerte. I fredsavtalen mistet Norge Trondhjems len og Båhuslen. Danmark mistet også en rekke områder.
Trondhjems len ble gjenerobret senere samme år, under Bjelkefeiden, mens Båhuslen forble svensk.
Litteratur
- «Krabbefeiden», Wikipedia