Kristine Edvardsdatter Røring (1709–1784)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Kristine Edvardsdatter Røring (født 1709, død 1784) drev gjestgiveri i Christiania, i bygningen som senere ble kjent som Thomsegården med adresse Tollbugata 4. Gjennom sitt ekteskap med sjøoffiser Søren Rasmussen Munch ble hun stammor til slekta Munch.

Slekt og familie

Hun var datter av Edvard Peterssøn Røring (1675–1731 og Gidsken Eriksdatter Leth (1682–1727). Faren var danskfødt, og ble sorenskriver på Øvre Romerike.

Den 11. desember 1732 ble hun gift med Søren Rasmussen Munch. Han hadde vært sjøoffiser, og hadde tjenestegjort under Peter Wessel Tordenskjold under store nordiske krig, og hadde så blitt trelasthandler i Christiania og Fredrikstad. Han hadde tidligere vært gift med Johanne Guttormsdatter Meng.

Paret fikk sju barn:

Det var altså gjennom Kristine Edvardsdatter at fornavnet Edvard kom inn i slekta; hun var blant annet farmor til biskop Johan Storm Munch (1778–1832) og stiftsprost Edvard Munch (1780–1847), Gjennom disse ble hun oldemor til dikteren Andreas Munch (1811–1884) og historikeren Peter Andreas Munch (1810–1863) og farfars farmor til maleren Edvard Munch (1863–1944).

I tillegg må det nevnes at Søren Munch hadde to barn fra sitt første ekteskap med Johanne Meng: Margrethe Munch (1718–1787) og Rachel Christine Munch. Sistnevnte ble i 1753 gift med Ulrik Christian Røring (1719–1776). Han var bror av Kristine Edvardsdatter, som dermed ble både stemor og svigerinne til Rachel Christine.

Liv og virke

Kristine Røring og Søren Munch bodde de første åra etter at de gifta seg i Fredrikstad. Omkring 1738 flytta de til Christiania. Det skjedde etter at eldstesønnen Edvard ble født, i 1738, mens Peter Munch ble født i Christiania.

Omkring 1742 døde gjestgiver Cosmus Heitke, og Søren Munch åpna da et gjestgiveri i Tollbugata. Det vil si, mye tyder på at det var Kristine Røring som faktisk åpna det og drev det. Det vi vet sikkert er at etter hans død i 1748 drev hun det videre alene. Det skal da ha vært på konkursens rand, men hun klarte å redde foretaket. Hun fikk også bevilling til å selge sukker og sirup fra gården. I 1766 står hun som eier av eiendommen i branntaksten.[1] Det ble omtalt som et skikkelig og ærbart hus av stiftamtmannen.[2]

Hun ble gravlagt i Christiania den 11. oktober 1784.[3]

Gjestgiveriet ble overtatt av Frederik Thoms, som ga navn til Thomsegården. I hans tid ble det omtalt som det fornemste i byen, både blant utenlandske tilreisende og blant byens borgere.[4]

Referanser

Litteratur og kilder