Mårten Nilsson Nordenstierna

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Kulknappen)
Hopp til navigering Hopp til søk
Kulknappen fra 1924

Mårten Nilsson Nordenstierna (født rundt 1676, død etter 1744) var jordbruker i Västra Götalands län, Sverige, som grenser til Østfold. Han giftet seg i 1701 med Karin Svensdotter, og fikk påfølgende år sønnen Erik Mårtensson. Som soldat i det andre felttoget mot Norge ble Nordenstierna øyenvitne til Karl XIIs død utenfor Fredriksten festning. Han plukket opp en knappekule som kongen angivelig ble skutt i hodet med, og tok denne med seg tilbake til Sverige. Senere ble knappen slengt og glemt utenfor tunet på Nordenstiernas gård. I en grusdynge samme sted ble det i 1924 funnet en deformert knapp som flere mener er kulen som i 1718 drepte svenskekongen. Hvis kulene skulle være en og samme, er Nordenstierna ansvarlig for å ha bevart et viktig norsk kulturminne og en gjenstand som i teorien kan besvare et gammelt historisk spørsmål, nemlig om svenskekongen ble drept av sine egne.

Biografi

Som mange unge torpare ble Nordenstierna beordret ut i store nordiske krig (1700-1721). Han ble i 1705 soldat, og var deretter på og av tjeneste i årene som fulgte. Under det andre felttoget mot Norge (1718) var Nordenstierna i Älvsborgs regementes livkompani. Nordenstierna var for øvrig ikke Mårtens egentlige navn, men et såkalt soldatnavn. Det var vanlig at soldater gikk under sin hærførers navn. Kanskje hadde Nordenstierna en kompanisjef som het dette.

Tidlig i november 1718 krysset Nordenstierna grensen til Norge, og var til stede da Fredriksten festning ble beleiret og beskutt. Over en måned kom han til å tilbringe ved Halden. På slagmarken utenfor Fredriksten ble Nordenstierna øyenvitne til Karl XIIs død kvelden den 11. desember. Da kongen et øyeblikk stakk hodet opp fra løpegravene, suste det en kule gjennom luften – og traff ham midt i skallen. I all hast ble kongen skjult for soldatene og båret vekk, mens soldatene intetanende fortsatte kamphandlingene. Først påfølgende dag ble beleiringen avbrutt.

I kjølvannet av kaoset plukket Nordenstierna opp kulen som hadde gjennomboret kongens tinninger. Kulen var angivelig en knapp som var blitt omformet til en kule. Nordenstierna tok vare på knappekulen. Tilbake i Sverige viste han stadig frem knappen og fortalte om det som han hadde sett, og påstod bestemt at kongen var blitt drept av sine egne. I mange år forble knappekulen i Nordenstiernas eie. Men til slutt ble han overbevist om at det hvilte en forbannelse over den. Nordenstierna oppsøkte en prest, som bad ham om å kaste skrotet. Nordenstierna gjorde som han sa, og slengte fra seg knappen ved gårdstunet.

Kulknappen

I 1924 fant smed Carl Hjalmar Andersson en knapp i grusen utenfor Deragård, som hadde vært Nordenstiernas gård. I 1932 ble knappen deretter overlatt til Varbergs museum, som fremdeles eier den. Knappen fra Deragård kjennes på svensk som Kulknappen.

Et spørsmål meldte seg: Var Kulknappen den samme som i 1718 drepte Karl XII? Fra et historiefaglig ståsted er det to forbindelser som må påvises: 1.) Om knappekulen som Nordenstierna i årene etter 1718 hadde på Deragård, var identisk med objektet som i 1718 drepte Karl XII ved Fredriksten festning. 2.) Om knappekulen som i 1924 ble funnet utenfor Deragård, var knappekulen som Nordenstierna i årene etter 1718 hadde på Deragård.

Kulknappen ble straks gjenstand for undersøkelser. I 1938 avsluttet Karolinska förbundet et ni år langt granskningsarbeid, som vel å merke handlet om drapet, ikke alene om knappekulen. I 1940 kom boken Karl XII:s död ut, hvor Albert Sandklef, Carl Frederik Palmstierna, Nils Strömbom og Sam Clason med Kulknappen som grunnlag drøftet avstand, vinkel og liknende som kulen i 1718 kunne ha hatt til kongen. Kulknappen hadde diameter på 19,6 mm, noe som stemte overens med størrelsen på hullet i kongens tinninger, pekte de blant annet på. Bokens slutninger ble imøtegått av andre historikere.

Med genteknologi åpnet det seg nye muligheter for å bringe klarhet i Kulknappens opprinnelse. Tidlig i 2000-årene ble det tatt innledende skritt for å DNA-teste Kulknappen. Den første analysen fant sted i 2002, og påviste mitokondrielt DNA fra to personer.[1] Resultatene ble sammenliknet med blod på Karl XIIs hansker og med Karl XIIs fosterhinne. Mens resultatene viste identiske DNA-varianter, hadde en prosent av befolkningen samme variant. Derfor gikk man videre med å undersøke Y-kromosomalt DNA på kulen.[2] – Vi kan alltså låta den något spektakulära myten leva vidare även om det inte är fullt bevisat att den är sann, skrev Forskning & Framsteg i 2004.

Se også

Referanser

  1. Bemerkning: Mitokondrielt DNA (mtDNA) arves kun fra mor til datter og sønn. MtDNA muteres forholdsvis sjelden, og gir dermed marginale variasjoner mellom personer innenfor historisk svære tidsrom på tusenvis av år. Derfor er mtDNA uegnet til å knytte enkeltpersoner til enkeltobjekter så sent som i 1718.
  2. Bemerkning: Y-kromosomalt DNA (Y-DNA) arves kun fra far til sønn. Hyppig mutasjon, ofte bare med fire-fem generasjoners intervall, gjør Y-DNA mer detaljert enn mtDNA.

Litteratur