Grindgang

Grindgang var det å samle buskap i en flyttbar innhegning, kalt grind, grindled eller kve, til visse tider av døgnet når de var ute på beite. Det omtales også som kve-reking eller kviing. Dels fikk man overgjødsling av enga der grinda ble satt opp, og dels ga dette noe beskyttelse mot rovdyr. Det var også vanlig å melte i grindene.

Ei grind ble gjerne flytta etter en eller to netter, slik at man fikk god gjødsling på mest mulig av enga. På Østlandet var det vanlig med grindgang på trede, det vil si åkerjord som lå brakk. I Rana og Saltdalen var det vanlig med grindgang på åker fram til kornet spirte. Ellers ser grindgang på eng ut til å ha vært vanlig i hele landet, og i Nord-Norge holdt skikken seg lengst, helt opp mot nyere tid.

Kilder og litteratur

• Grindgang i Norsk historisk leksikon.
• Næve, Oluf. Den norske jord-dyrkers bog : kommentarutgåve. Utg. Vik lokalhistoriske arkiv. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.