Kvinnegruppa Ottar

Kvinnegruppa Ottar ble grunnlagt i Stavanger i 1991 etter et brudd i Kvinnefronten. Den er en radikal og aktivistisk, feministisk organisasjon. Gruppa deltar i samfunnsdebatten både gjennom høringsuttalelser og debatter og gjennom aksjoner og demonstrasjoner. Navnet Ottar kommer fra Elise Ottesen-Jensen (1886–1973), som fra 1912 brukte dette som pseudonym.

Etableringa av Ottar kom i hovedsak som en følge av en intern strid i Kvinnefronten om aksjonsformer i kampen mot pornografi og prostitusjon. Det var også uenighet om definisjonen på pornografi. Fra 1978 hadde Kvinnefronten gjennomført en rekke aksjoner der de brant pornobladet, og de hadde også gjennomført visninger av pornofilm for at publikum skulle bli klar over hva debatten egentlig dreide seg om – denne aksjonsformen var kjent som «porno mot porno». Mot slutten av 1980-åra kom ledelsen fram til at slik visning av pornofilm var moralsk uforsvarlig. Videre mente de at den etablerte definisjonen av og synet på porno var snevert og puritansk. Under Kvinnefrontens landsmøte i 1991 gikk et flertall inn for å definere bladet Cupido som et erotisk blad, og ikke som porno. Dette ble den utløsende faktor, som førte til at omkring tredve delegater forlot møtet og at et femtitalls medlemmer meldte seg ut av Kvinnefronten.

Den første gruppa som tok navnet Ottar var den nye gruppa i Stavanger, mens nye grupper i Bergen og Oslo først hadde andre navn. Innen 1993 hadde de samla seg under navnet Kvinnegruppa Ottar, men var fortsatt selvstendige og frittstående organisasjoner. Først i 1995 hade de sin første landssamling, der det kom felles vedtekter og program. Gruppa hadde i mange år en flat struktur, men i 2006 ble det vedtatt en mer tradisjonell struktur med landsmøte, landsstyre og leder. På det tidspunkt var det omkring 500 medlemmer; i 1990-åra hadde medlemstallet holdt seg på rundt 300. Det må nevnes at menn kan være støttemedlemmer, men de kan ikke ha fulle medlemsrettigheter med tale- og stemmerett på møter eller ha verv i organisasjonen.

Politisk står Kvinnegruppa Ottar for mange av de samme verdier som Kvinnefronten gjorde i 1970-åra og tidlig i 1980-åra. I bunnen ligger en oppfatning av at det norske samfunnet er et patriarkat, der kvinner behandles som objekter og der seksualisert vold i form av porno og prostitusjon gjør kvinner til forbruksvarer. Gruppa trekker også fram klassemotsetninger som et kvinneundertrykkende element, men presiserer at kjønnsulikhet er den dominerende faktoren.

Kampen for et forbud mot sexkjøp var lenge helt sentral, og i 2008 ble lov om sexkjøp innført. Kvinnegruppa Ottar har siden arbeida for å forsvare denne loven. Gruppa har også gjennomført aksjoner mot bordleler, strippeklubber og toppløsservering og mot pornografi, og den tar også for seg andre sentrale spørsmål som rett til abort og kvinners rettssikkerhet. Antirasisme og kamp mot æresrelatert vold står også sentralt i arbeidet.

Gruppa har siden 1997 gitt ut Ottarmagasinet.

Litteratur og kilder

• Kvinnegruppa Ottars hjemmeside.
• Kvinnegruppa Ottar i Store norske leksikon.
• Kvinnegruppa Ottar på Wikipedia på bokmål og riksmål.