Løkenes (Asker gnr 56)

Løkenes
Hovedbygningen. Foto: Fredrik Emil Faye (omkr. 1903).
Alt. navn:	Laukanes
Sokn:	Asker
Fylke:	Akershus
Kommune:	Asker
Gnr.:	56
Adresse:	Løkenesveien 51

Løkenes er gårdsnr. 56 i Asker kommune, Løkenesveien 51, mellom Vettre og Konglungen mot Blakstadbukta. I middelalderen var navnet Laukanes, dvs. 'neset hvor det vokser løk'. Flere steder på Løkenes-eiendommen finnes fremdeles viltvoksende løk, sammen med krydderplanter. Dialektuttalen var /lauknes/. Det er registrert en steinalderboplass og fire gravrøyser på Løkenes. Gården hadde kalkovn som det er godt bevarte rester av. I 1751 ble det eksportert 50 tonn kalk fra ovnen.

Løkenes kan ha vært delt i to bruk i middelalderen. Nesøygodset eide gården i 1647 og det var to brukere, Amund Nilssøn og Tomas. I 1695 fikk leilendingen på gården, Ola Ellefsøn fra Blakstad, kjøpe gården. Hans etterkommere hadde gården i mer enn 100 år. På 1800-tallet skiftet gården eier ofte og gikk ut av bondeeie. Av beboere skal nevnes Chr. Motzfeldt, som satt i sunnhetskommisjonen i Asker kommune. Han stilte lasarettplass til disposisjon fra august 1866 med seks senger og ansettelse av både kvinne og mann til pleie i forbindelse med kolerabølgene. Disse gikk gjennom bygdene i 1853, 1866, 1873 og 1884. Motzfeldt var også med på et regelverk der isprodusentene i bygda skulle påse at enhver som beskjeftiget seg med isskjæring skulle ha et sittebrett forsynt med pigger, «samt tilholde dem at benytte samme ved sidden på isen». Motzfeldt solgte i 1873 Løkenes til Halvor Schou som bodde på Sinsen i Kristiania. Han overtok Schous bryggeri, som faren hadde startet. Schou etablerte i 1849 Hjula veveri i Oslo. Enken hadde gården til sin død. Svigersønnene grosserer Egeberg og hoffmarskalk Fritz Rustad overtok. Rustad-familien er fortsatt eier av Løkenes. Det har gjennom Rustads vært bånd mellom gården og de kongelige.

Løkenes hadde dyktige forpaktere, Martin Østenstad, Hans Bingen og Oddmund Møgedal, som alle drev stor grønnsakproduksjon på den tidlige jorden ved sjøen. Gården har stort tun med flere bygninger fra 1800-tallet. Eiere siden 1998 er Ellen Julie og Michael Rustad.

I 1826 hadde gården 256 dekar innmark, 3 hester, 15 storfe og 16 småfe. I 1939 233 dekar dyrket jord, 4 hester og 5 storfe.

Blauenholm

Blauenholm, også kalt Odden og Sundbakken, var opprinnelig bruksnr. 56/3, Gamle Konglungvei 1. Denne delen av Løkenes ble leid bort til toller Hans Emanuel Blauenfeldt i 1796 og overtatt av skipskaptein og reder Jacob Grubbe Cock i 1830. Formell utskillelse fra Løkenes fant sted i 1839 samtidig med at en del av bruket Konglungen ble overført til Blauenholm. Sakfører Ludvig Th. Norgren kjøpte denne og andre eiendommer på Konglungen i slutten av 1890-årene og drev jordbruket med bestyrer. På Sundbakken er det våningshus fra første halvdel av 1800-tallet.

I 1865 hadde bruket 2 hester, 8 storfe, 4 småfe og 2 griser.

Konglungen

Konglungen var opprinnelig bruksnr. 56/4, Gamle Konglungvei 4, tidligere husmannsplass utskilt i 1812 fra bruksnr. 56/1 til Ola Evensen, svoger av eieren av Løkenes, Lars Pedersen. Bruket ble ikke formelt fraskilt før i 1839. Det omfattet fra først av øya (frasolgt 1820) og et betydelig areal på fastlandet. I 1839 ble en stor del av bruket med Kuodden, Mærranes, Linløkka og Nordenga skilt ut og sammenføyd med Blauenholm. Resten av bruket ble oppdelt i 1890-årene og en vesentlig del solgt til sakfører Norgren som også eide Blauenholm.

I 1865 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 3 småfe og 2 griser.

Konglungen

Bruksnr. 56/7, 9 og 19, Gamle Konglungvei 9, utskilt fra bruksnr. 56/1 til Ola Evensens sønn, skipsfører Andreas Olsen i 1859. Bruket ble oppdelt mot slutten av 1800-tallet. Gamle bygninger finnes fortsatt i Gamle Konglungvei 9.

I 1865 hadde bruket 1 hest, 4 storfe, 3 småfe og 2 griser.

Husmanns- og strandsitterplasser under Løkenes

Under Løkenes lå følgende plasser: Konglungen (første gang registrert 1736, Gamle Konglungvei 4), Løkenesbråten (1771), Bakken, nå Esvika (1771, Konglungveien 117), Mærranes (1801, Gamle Konglungvei 19) og Refsalen også kalt Prestestua (1825).

Videre lesing

• Torgersen, Halvard: Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie, Kristiania 1917. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 285-288.