La P´tite Cuisine

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Annonse for La P'tite Cuisine, 1974.

La P´tite Cuisine var en restaurant i Oslo. Da den åpnet, først i det trange inngangspartiet til bowlingen på Solli plass i 1963, og et par år seinere i lokalene til gamle Solli Postkontor ved i 1965, var den en av de første internasjonale restaurantene i byen [1].

La P'tite Cuisine, Solligt. 2, er Oslos eneste virkelig franske restaurant. Her er det livlig atmosfære og morsom innredning. Det er ikke ro som preger stedet og servicen er det ofte så som så med. Likevel er det alltid fullt. Det har sammenheng med at stedet er noe spesielt i Oslos restaurantverden.[2]

Restauranten var visstnok den første som hadde retter som snegler, froskelår og blekksprut på menyen i Norge, og var innredet i uformell fransk stil. Den ble omtalt i reiseguider til Oslo som noe helt unikt, og er ikke minst omtalt i samtidslitteraturen, kanskje mest berømt i Jan Kjærstads bok "Forføreren" fra 1993:

Noen husker kanskje La P'tite Cuisine, dette pulserende stedet hvor man fikk stråhatter på hodet og bordene sto tett i tett, slik at de virket som langbord, med rør- og hvitrutete duker, flasker med stearinlys, vegger fulle av Campari-skilt og trikolorer, fotografier av gjester og mye dingel dangel ellers, det hele selvfølgelig akkompagnert av accordion-musikk, og sjefen selv med ring i øret og med en stråhatt han] hadde fått av selveste Maurice Chevalier [...] La P'tite Cuisine var i det hele tatt et vennlig kaos, veldig eksotisk på den tiden [...][3]

Innehaveren, fransk-algirske Niels Ben Joseph (også kjent som Nils Ben Joseph, Benyoucef eller Ben Youcéf Jaquesson) var en fargerik personlighet som satte preg på Oslos restaurantliv i mange tiår, restauranten tiltrakk seg kjendiser og Ben Joseph ble selv en kjent person som ble intervjuet utallige ganger [4].

Referanser

  1. Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjonNettbiblioteket
  2. Brinck og Sjøgren 1972. Guide til Europas natteliv, side 127
  3. Kjærstad 1993. Forføreren, side 367-368
  4. Fjordenes tidende, 8. april 1968