Landøyde i Østfold
| Landøyde | |
|---|---|
| Jacobaea vulgaris Gaertn | |
| Korgplantefamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 05.11.2023 |
| |
| 112 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 455 av 4680 km-ruter | |
| av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1827 |
| Sist funnet: | 2023 |
Landøyde Jacobaea vulgaris er en flerårig plante i korgplantefamilien, og man finner den over hele Østfold. For landbruket er den et problem da den er giftig og kan være dødelig for hester og storfe. Planta er mindre farlig på beite da den er bitter og dyrene lar den stå. Når den blir tørket, for eksempel i høy, forsvinner bitterstoffene. Man vil både kunne finne navnet landøyda og landøyde om denne planta. Artsdatabanken bruker navnet, landøyde, da den norske dialektformen, landøyda, som også er det vanlige navnet på planta i norsk litteratur, ikke passer inn i formverket til verken bokmål eller nynorsk.
Hyppighet og utbredelse
Landøyde er mindre vanlig i 5x5 km-skalaen og vanlig i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse i hele fylket, men er kun svært spredt registrert i artsdatabanken i østre og nordre del av Østfold[1].
Økologi
Landøyde vokser på åpen, tørr, sandholdig moldjord, på grasbakker og beitemark, ved jernbaner, veikanter, gamle tomter og på skrotemark i Østfold. Planta er bofast og er i økende antall[2][3].
Oppdagelseshistorikk
Det eldste belegget er samlet av Mathias Numsen Blytt i 1827 på Kirkøy, Hvaler[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Kulturhistorie
Kommentarer
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Bergsvineblom i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Mathias Numsen Blytt 1827, Herbarieark digitalt på GBIF