Lars Eriksson (1863-1941)
Lars Eriksson (født 11. oktober 1863[1] i Västmanland i Sverige, død 30. juli 1941[2] i Sala i Västmanland) var omstreifer, livstidsfange og innsatt ved Kriminalasylet i Trondheim.
Bakgrunn
Lars Eriksson ble født i «Kung Karls församling» i Vesterås län i Sverige av foreldrene bonde Eric Andersson og Anna Greta Olsdotter. Lars og hans 4 eldre søsken levde i et ustabilt hjem. Moren døde da Lars var 5 år gammel, og faren, som drakk stadig, var ikke kapabel til å ta vare på barna, som ble utplassert som arbeidskraft på gårder i länet av fattigvesenet. Lars hadde også vist at han hadde et oppfarende sinn da han som gutt i en konfrontasjon hadde brukt kniv på sin far. Etter konfirmasjonen i 1879 var Lars lei av bondelivet, og begynte å streife rundt («Åck daa var ja saa led ved Bondelifet att ja tog ut og vandra»). Han levde av «Salg af forskjellige Ting» spesielt oljetrykk fra Tyskland, samt tigging, som han får flere advarsler på fra politi. «Af Naturen er han doven og gider ikke arbeide» er en samtidig beskrivelse av Lars.
Omstreifer
Han blir tilslutt dømt til 6 måneders tvangsarbeid[3] for løsgjengeri som 18-åring i september 1881. Etter løslatelse, i begynnelsen av 1882, streifet han over til Norge. Han blir snart tatt for tyveri på en gård i Telemark hvor han har logi. Han stjeler «2 Lommeuhr og en Lædervæske» fra vertskapet[4], og dømmes til 10 dager fengsel på vann og brød. Han begynner nå å vise spesiell oppførsel ved at han later som å være døvstum[5] for å motta almisser, og bruker ofte falskt navn i kontakt med politi[6]. I Sverige kaller han seg også Yngman, visstnok opprinnelig i et forsøk på å unngå militærtjeneste. Døvstum-skuespillet gjentar seg da han drar tilbake til Sverige senere samme år, hvor han igjen blir arrestert for løsgjengeri. Han fortsetter med å streife rundt i Norge på somrene, mens holder seg til hjemtraktene sine i Sverige i vintermånedene. Nye tvangsarbeidsdommer følger i Sverige i denne perioden[7].
Mordet på Ole Omdahl
Tilbake i Norge, i september 1886, blir han så arrestert i Stavanger for «Drukkenskab» og tigging, og dømmes til 3 måneders tvangsarbeid. Lars fortsetter fremdeles med å spille døvstum, og pga alle problemer med identifisering av Lars Eriksson med bl.a. hans falske navn, sendes han til portrettfotograf Jan Greve i byen for visuell registrering. På tvangsarbeidsanstalten (kalt «Stalten» på folkemunne) i Stavanger viste Lars seg som en ikke særlig ivrig arbeider, og blir bl.a. bestraffet med 10 slag «tamp» for arbeidsunnlatelse. Dette gir ham også en dobling av dommen sin, og må sitte på «Stalten» til mars 1887. Etter løslatelse går Lars kysten østover og besøker Kristiansand, Lillesand, Arendal, Grimstad og Larvik, før han høsten 1887 drar tilbake til Sverige. Den lange turen til tross, Lars har sverget hevn på behandlingen han fikk i Stavanger. Fattigkommisjonens formann Ole Omdahl[8] som hadde sendt ham til anstalten i Stavanger, vaktmester Ravn som gav ham tamp, og forstander Evensen ved anstalten var utsett. Hevntankene til Lars Eriksson var ikke bare tomme ord. Lars vandret tilbake til Norge i april 1888, og i juli 1888 møtte han opp hos fattigforstander Ole Omdahls kontor i Stavanger, og går rett inn. Lars overrakte Omdahl et papirark, og krevde å få «reisepenger». På arket stod det «Deus is invictus» (Gud er uovervinnelig), hvorpå Omdahl sier han må være gal og ber ham gå. Lars Eriksson stikker dermed Omdahl med en dolk i siden[9]. Omdahl skriker til og når folk kommer løpende forsvinner Lars ut av bygningen. Omdahl dør snart på stedet, mens Lars Eriksson fortsetter over til tvangsarbeidsanstalten hvor han ber om å få snakke med Ravn og Evensen. Disse er ute på fisketur, så Lars forlater stedet uten å kunne fortsette sitt hevntokt. Han går tilbake til rommet han leide for perioden, og der kommer politiet, og arresterer ham. Han viser ingen anger i forhørene, og sier bl.a. at morens drøm hadde gått i oppfyllelse ved at «han skulle få rødt hår, og bli morder». Lars Eriksson dømmes til døden[10] i januar 1889. Måneden etter blir dommen gjort om til livstids straffearbeid uten mulighet for benådning[11]. Media er ikke særlig imponert over Lars Eriksson, og er opprørt over hans respektløs oppførsel[12] ved opplesing av hans dødsdom, samt mener hans utseende [13] bekrefter hans handlinger. Livstidsdommen bekreftes[14] av høyesterett[15] i juli 1889, og Eriksson blir således noen dager senere overført [16] til Trondheim straffeanstalt.
Mordet på John Herstad
I Trondheim kom han ofte i konflikt med fengselsledelse og betjening, og fikk interne straffer som isolasjon, knebling, mørkeceller. Hans oppfarende sinn, mentale ubalanse, og følelse av urettferdig behandling hjalp ikke i konfliktløsningen. Lars fikk tilgang til en kniv når han var i malingsverkstedet i fengslet, og gikk med denne i 5-6 måneder før han brukte denne fatalt 16. november 1894. Lars Eriksson hadde skrevet seg opp til møte med fengslets direktør på hans kontor, men da han i venteværelset ble fortalt av underinspektøren at han skulle visiteres før besøket, satte han seg til motverge. Det kom til et basketak og 2 betjenter ble knivstukket og skadet, mens portneren John Hestad fikk et knivstikk i pulsåren i låret, og blødde i hjel etter få minutter[17][18]
Kriminalasylet i Trondheim
Lars Eriksson ble nå sendt til Rotvold sinnssykeasyl for observasjon. Legene vurderte at Eriksson var utilregnelig[19], begrunnet «dels i medfødt Disposition og dels i Udskeielser af forskjellige Slags», og han blir overført som første og, til da, eneste pasient til det nyåpnete Kriminalasylet, februar 1895.
Ved Kriminalasylet viste Lars Eriksson seg å være verdig sitt opphold, og var i hele sin tid der en farlig og uberegnelig fange, som hans medfanger, betjening og funksjonærer fikk føle fra første tid. Det ble rapportert fra asylet at alle de straffemidler de hadde til rådighet hadde blitt brukt på Eriksson, uten at det hjalp[20]. Han satt således lenge i fotjern lenket til veggen i cellen sin, og ble flere ganger satt i tvangstrøye. I 1908 ble situasjonen fra 1894 nesten gjentatt, da Lars Eriksson ble tatt med kniv i forkant av et personlig møte med direktøren, og flere mann måtte til for å stoppe ham[21]. Eriksson var på dette tidspunkt ansett som voldsom og farlig, og satt som eneste fange ved Kriminalasylet innesperret i et «jernbur».
Siste år i Sverige
Etter at unionen ble oppløst i 1905 ble det forhandlet om utsendelse[22] av Eriksson, og 4. januar 1909 ble han under streng bevoktning sendt til Marieberg mentalsjukus i Kristinehamn[23] i Sverige. Da det store Säter mentalsjukus i Dalarna ble åpnet i 1912 ble Lars Eriksson samtidig overført dit, og var innlagt der til han videre ble overført til Salberga mentalsjukus når dette asylet åpnet i 1930. 30. juli 1941 døde Lars Eriksson på Salberga av blodforgiftning som følge av hans diabetes. Han ble nesten 78 år.
Bilder
Lars Eriksson hos portrettfotograf Jan Greve i Stavanger 4. august 1888 for Stavanger politikammer. Han var arrestert for mordet på fattigforstander Ole Omdahl.
Lars Eriksson hos portrettfotograf Jan Greve i Stavanger 4. august 1888 for Stavanger politikammer. Han var arrestert for mordet på fattigforstander Ole Omdahl.
Lars Eriksson ved Kriminalasylet i Trondheim. Bildet er tatt i forkant av utsendelse til Sverige, som ble gjort 4. januar 1909.
Fra Hallandsposten i Sverige i 1882Foto: Pål Winther (collage)
Fra Vestlandsposten 1888Foto: Pål Winther (collage)
Ansatte ved Trondheim straffeanstalt. Fengselsdirektør Daae, som Lars Erikssons skulle besøke i 1894, er sittende foran. Betjent John Herstad, som blødde ihjel få minutter etter Erikssons knivstikk i 1894, sitter helt til høyre i nederste rad av menn med uniformslue. Helt til venstre i samme rekke sitter, betjent Wøien, og nr. 3 fra venstre i bakerste rekke er betjent Husby, som begge ble knivstukket av Lars Eriksson, men overlevde. Underinspektør Eriksen, som beordret visitasjon av Lars Eriksson, sitter som nr 4 fra venstre i samme rekke som Herstad.Foto: Justismuseet
Knebel brukt på Lars Eriksson ved Trondheim straffeanstalt ca 1890. Eid av justismuseet. Tekst ifm orginalbildet: “I flg. fengselsdirektør Daaes skrivelse av 13. mars 1902 fremgår det at knebelet stammer fra Trondheim landsfengsel, hvor Daae tok den med seg ved avreise derfra. Knebelet ble brukt på fange Lars Eriksson, trolig omkring 1890. «Han hadde dag og natt holdt et svare leven, etter en natt med knebelen på ble han from som et lam, og det var ikke mere bråk med ham.»Foto: Justismuseet
Fra Telemarksposten 1889Foto: Pål Winther (collage)
Dødsannonser til Ole Omdahl (1888) og John Herstad (1894)Foto: Pål Winther (collage)
Fra Polititidende 1909Foto: Pål Winther (collage)
Referanser
- ↑ Svensk folketelling ca 1881
- ↑ Riksarkivet, Sverige. Død og Begravningsbok, Kung Karl församling, 1941
- ↑ Dømt for 'Försvarslöshet'. Arboga tidning, 23/9-1881
- ↑ 'Morderen Lars Eriksson'. Avisartikkel i Vestfold 16/8-1888
- ↑ Stum som en fisk. Avisartikkel i Hallandsposten, 11/10-1882
- ↑ Mordet i Stavanger, Avisartikkel i Akershus 4/8-1888
- ↑ Westmanländing mördare. Avisartikkel i Westmanlands Allehanda 17/8-1888
- ↑ Fattigforstander O. Omdahl. Avisartikkel Stavanger Amtstidende 6/9-1888
- ↑ Sørgeligt dødsfald i Stavanger. Avisartikkel Stavanger Amtstidene 30/7-1888
- ↑ Underretsdommen mod Omdahls Morder. Avisartikkel Haugesunderen 22/1-1889
- ↑ Telegrammer. Avisartikkel i Bergens Annonce Tidende 27/2-1889
- ↑ Dødsdommen over Lars Eriksson. Avisartikkel i Bratsverg Amtstidende 28/1-1889
- ↑ Om morderen Lars Eriksson. Avisartikkel i Adressebladet 26/4-1889
- ↑ Telegrammer. Avisartikkel Stavanger Avis 11/7-1889
- ↑ 'Norsk retstidende no. 42 1889
- ↑ Morderen Lars Eriksson. Avisnotis i Stavanger Avis 20/7-1889
- ↑ Mordet i Trondhjems strafanstalt. Avisartikkel i Stavanger Aftenblad 28/12-1894
- ↑ Hvor Norges farligste forbrydere holder til. Avisartikkel i Hedemarkens Amtstidende 6/8-1925
- ↑ Forbrydelse og Utilregnelighed. Avisartikkel i Christiansunds Dagblad 11/1-1895
- ↑ Lidt fra Stavangermorderens fængselstid. Avisartikkel i Stavanger Aftenblad 11/1-1909
- ↑ Stavangermorderen - Fundet besiddelse af en kniv. Avisartikkel i Stavanger Aftenblad 24/8-1908
- ↑ Morderen Lars Eriksson. Avisnotis i Aftenposten: Ukens nytt 7/1-1909
- ↑ Svensk folketelling 1910, Kristinehamn hospital, som Lars Yngman