Larviks kommunale høiere almenskole

Skolen startet med lokaler i Herregården (1894-1918).

Skolebygningen i Kristian Fredriks vei 3 (1918-1964)

Foto: Morten Bakkeli

Larviks kommunale høiere almenskole er en tidligere skole i Larvik kommune.

Historie

Skolen startet etter sommerferien i 1894. Laurvig kommunale pikeskole ble opptatt i den. Sammensmeltingen var ikke så helt enkel og kom først gradvis med den nye skoleordningen av 1896. I starten ble pikeskolens tiende klasse sammenslått med guttenes sjetteklasse. De tre første klassene i pikeskolen ble også åpnet for gutter og ble nå forberedelsesklasser. De mellomliggende klassene var foreløpig atskilt.

Elevtallet første skoleår lå på 223-245, hvorav 40 i forberedelsesklassene («småskolen») og rundt 100 i hver av gutte- og pikeavdelingene av middelskolen. Bortimot 20% av elevene kom fra nabokommunene.

Ifølge den nye loven om høyere allmennskoler i 1896 måtte forberedelsesklassene gradvis bli avviklet. Det ble da i virkleigheten kun fire klassetrinn i byens høyere skole (mot tidligere seks i middelskolen og ni i pikeskolen). Dette ledet i første omgang til en reduksjon av antall lærere og i elevtallet, som sank fra 299 (inkludert forberedelsklassene) i 1897/1898 til om lag 170 (hvorav 10 i det begynnende gymnasium) i 1901/1902. Fra 1. januar 1899 mottok skolen et statsbidrag på kr. 5.000.

Ettersom den høyere allmennskolen ved reformen av 1896 ble temmelig redusert i omfang, var det et naturlig ønske å få den utbygd med et gymnasium. Høsten 1899 tok overlærer Sommerfeldt opp arbeidet for å få et realgymnasium, på tre år som normalt. Loven av 1896 avskaffet latinlinjen, men det var adgang til å holde den i gang ved kongelig dispensasjon fra loven. Den språklig-historiske linjen var helt ny og uprøvd. Det var derfor naturlig at man først ønsket et realgymnasium. Skolens lærerråd ønsket å få begge linjer, men forstanderskapet innstilte kun på reallinje.

Larvik bystyre vedtok 28. januar 1901 (mot tre stemmer) å oppføre et realgymnasium. Da den endelige bevilgning til middelskolen og gymnasiet ble gitt, ble det samtidig nedsatt en komité til å utrede spørsmålet om bygging av gymnasium. I 1902 framla komitéen forslag om å oppføre en murbygning øst for Herregården.

I 1901 fikk skolen i Larvik en gymnasklasse. Det første kullet til examen artium gikk opp i 1904. I begynnelsen var det kun reallinje. Elever som ville gå engelsklinjen eller latinlinjen måtte gå opp som privatister. I 1923 utvidet også skolen tilbudet med en latinlinje, hvis det ble nok elever, eventuelt at latinen ble kombinert med en engelsklinje. Det viste seg vanskelig å opprettholde latintilbudet. Det siste kullet med latingymnasiaster gikk opp til eksamen i 1934.

En ny lov for den høyere skolen kom i 1935. Hovedlinjen i det nye opplegget var et femårig gymnas bygd på en treårig realskole. Den gamle ordningen med middelskole falt bort

I 1918 ble den nye murbygningen til Larviks kommunale høyere almenskole oppført (nåværende Mesterfjellet skole). I 1961 ble Larvik realskole utskilt fra Larviks kommunale høyere almenskole.

I 1964 skiftet allmennskolen navn til Larvik gymnas, som flyttet over i en ny murbygning (Ahlefeldts gate 6). Samme år overtok Vestfold fylke driften av all videregående opplæring.

Rektorer for Larviks kommunale høiere almenskole (1894-1903: Overlærer)

Navn	Periode
Harald Vilhelm Sommerfelt	1894-1915
Karl Jens Emil Bødtker	1915-1921
Hans Thure Eitrem	1921-1927
Erling Kristiansen	1927-1932
Jørgen Theodor Hvistendahl	1932-1957
Karl Kure	1957-1964

Rektor ved Larvik realskole

Navn	Periode
Karl Hellner	1961-1966

Se også

• Simen Oscar Fredrik Omang

Kilder

• Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: Larviks historie 3. bind, Larvik 1963, s. 122-125 og 352
• Thor Heyerdahl vidergående skole