Laurvig kommunale pikeskole

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Laurvig kommunale pikeskole er en tidligere skole i Larvik kommune.

Historie

Larvik formannskap nedsatte en komité som høsten 1873 framla en plan om en pikeskole med fire toårige klasser. Skolen startet april 1875 med 69 elever. Cand. theol. Harald Vilhelm Sommerfelt ble ansatt som bestyrer. Frøken Louise Teilmann ble ansatt som førstelærerinne. I tillegg var det to underlærerinner. Pikeskolens personale skiftet sterkt i årene framover, men Sommerfelt fortsatte som bestyrer så lenge skolen eksisterte.

Den ble overmåte populær, noe som sikkert i stor utrekning skyldtes Sommerfelts friske, aktive personlighet og dyktighet som lærer og bestyrer.

Elevtallet økte i annet skoleår til 95 og skoleåret 1877/1878 startet med 162 elever. I løpet av året tilkom det 63 nye, og ved starten av skoleåret 1878/1879 var tallet hele 180 elever. Skolens opprinnelige ramme var med andre ord helt sprengt.

Åsaken til det store elevtilskuddet høsten 1877 skyldtes nedleggelsen av Emma Hansens ansette private pikeskole da. De rundt 60 elevene derfra søkte over til den kommunale pikeskolen.

Som et resultat av elevøkningen ble skolen fra 1. januar 1878 bygd opp med åtte ettårige klasser. Den fikk nå et personale på åtte i tillegg til bestyreren. Blant de nyansatte lærerinnene fra 1877 og 1878 finner man frøknene Olga Hassel, Josefine Sørvig, Marie Fürst samt Pauline Jønsberg.

Omorganiseringen i 1877/1878 var kun midlertidig. Den ble i 1881 avløst av en ny plan. De første paragrafene var som følger:

§ 1: Skolens formål er at give en for kvinden tjenlig, på kristelig og folkelig grund bygget højere almendannelse
§ 2: Undervisning meddeles i følgende fag: a. kristendomskundskab, b. modersmål, c. historie, d. geografi, e. tysk, f. engelsk, g. fransk '(ikke tvunget fag), h. naturkundskab, i. regning, j. skrivning, k. tegning, l. håndarbeidje, m. sang, n. gymnastikk

Elevene skulle opptas, helst uten forkunnskaper, i seks års alderen og hadde i undervisningstid:

  • 1. klasse: Tre timer per dag
  • 2. klasse: Fire timer per dag
  • 3.-9. klasse: Fem timer per dag

Dertil kom fra 2. klasse og oppover to halve timer gymnastikk og fra 4. klasse og oppover to halve timer sang i uken. Skolen ble altså på ni klasser og 9. klasse var toårig, så skolegangen ble normalt ti år for alle som fullførte. 9. klasse var imidlertid en videreførende tilleggsklasse, og ved utgangen av 8. klasse skulle elevene ha nådd middelskolens mål. De første kvinnelige kandidatene til middelskoleeksamen i Larvik (fem i alt) gikk opp i 1879. Samtlige fikk «Meget godt» i karakterboka, men de hadde gått alle de ni klassene i pikeskolen.

Det skulle være seks uker sommerferie.

Ved kongelig resolusjon av 30. mars 1886 fikk Laurvig kommunale pikeskole eksamensrett, slik at elevene nå slapp å gå opp som privatister.

Da kvinners adgang til middelskoleeksamen ble offisielt godkjent, var det ingen annen vesentlig forskjell mellom pikeskolen og den offentlige middelskolen enn at den førstnevnte varte i åtte eller ti år mot den sistnevntes seks. Da middelskolen imidlertid bygde på forberedelsesklasser, mens pikeskolen tok elevene allerede fra seksårsalderen, var det i realiteten parallelt løpende skoler. Allerede etter sommerferien i 1894 ble pikeskolen opptatt i Larviks kommunale høiere almenskole.

Lokaler

De første månedene holdt pikeskolen til i Klubbgaarden, men sommeren 1875 ervervet Larvik kommune Buggegården (nåværende Kirkestredet 6) av Tallak Mølbak Nielsen for 6000 spesidaler (Samlaget hadde gitt 1000 spesidaler) og lot den innrede til skole samt bestyrerbolig.

Klubbgaarden
Foto: Morten Bakkeli
Buggegården
Foto: Morten Bakkeli

Kilder

  • Langeland, A. St.: Larviks historie 2. bind, Larvik 1953, s. 120-121 og 510-511