Lauvås under Riggesum (Hobøl gnr. 851/1)
Lauvås var en husmannsplass under Riggesum gård gnr. 51 i tidligere Hobøl, nå gnr. 851 Indre Østfold kommune.
Kåre Hoel sier at navnet ble skrevet som "Løfaas i 1723, Louaas i 1763, Løvaas 1791, Løvaas i 1800, Lavaas 1808, Løvaas i 1816, Lauaas i 1865 og 1875, Løvås i 1910. Navnet kommer av lauv og ås og har vært vanlig brukt fra middelalderen».
Plassen lå like sør for en ås som i dag har blandingsskog med godt innslag av lautrær. Lauvås ligger midt mellom Riggesum og Sterkehytta, like ved en skogsvei som gikk mellom disse stedene. Utveien for Lauvås gikk nordover Kalvehaga-jordet og opp på bygdeveien mellom Riggesum og Smeabøl. Vestover fra Lauvås gikk veien til Sterkehytta og derfra og opp på bygdeveien.
Gunnar Hjorthaug: I dag finner vi stedet ved å følge skogsveien vestover fra den gamle "Skoletomta" sør for Riggesum. Selve hustuften er vanskelig å observere, men en fin firkanta hjørnestein ligger trolig i hjørnet av grunnmuren der Jægerkorpskartet av 1804 plasserte huset. Nedenfor i øst går en liten bekk, "Lauvåsbekken?" Mellom en stein og et tre liggger et stort mjølkespann halvveis nedgravd og vitner om gammel drift. Overfor et lite bekkefall er det en fin kulp i bekken som kan ha egnet seg godt for klesvask og som et "lite badekar".
Bygninger og brønn
En forsikringstakst i 1921 fortalte om bygningene.
- Stuebygningen på plassen var satt opp av lafta tømmer som var bordkledd utvendig. Taket var tekket med flis og taksten. Stua var 7,8 m x 6,5 m og 2,7 m høy til taket (ca. 50 m2). Innvendig var det stue, kjøkken og gang. Stua hadde en grunnmurt pipe og to ovner. Bygningen hvilte på en gråsteinsmur. Taksten ble satt til kr. 3000 og derav kr. 200 for ovnene.
- Ladebygning (Låve) lå 7,30 m. nord for stuebygnigen. Den var oppført i lafta tømmer, tekket med høi (halm). Låvebygningen var 11,5 m.x 8,50 m og 3,20 m høy til gesimsen. (ca. 98 m2) Den inneholdt låve og to laderum. Bygningen hvilte på pillarer. Takst kr. 2.800.-
- Fjøs, veggi vegg med nordre vegg på låven, oppført i lafta tømmer. Taket var tekket med flis og taksten 5,30 m x 5,10 m og 2,40 m høyt til gesimsen (ca. 27 m2). Den inneholdt to "baaserum" og gang. Takst kr. 700.- .
Brønnen lå litt overfor stua. Derfra var det nedgravd vannledning av tre for å få vann fram til tunet. Vannrør av hele trestammer som det ble borret hull i på langs og som ble skjøta sammen ble brukt på 1800-tallet.
I bekken nedenfor plassen var det ei god kulp som helt sikkert kunne kunne gi vann til dyra og til avkjøling av mjølkespann.
Utsæd og husdyr
- 1723 Skattematrikkelen. På løvås ble det sådd «1 qv. havre Løfaas Nyryddet. Kan ei forbedres».
- 1875 Folketelling: 3 kuer, 2 kalver og en sau. Det ble sådd 1/4 t rug, 1/8 t. bygg, 2 t. havre, 2 t. potet og 12 skålp. frø.
- 1900 Folketellingen: Kuer og høner. Korn og poteter.Frukthage
Folkene på plassen
1723. Niels Hansen var bruker av plassen «Løfaas Nyryddet. Kan ei forbedres.»
1801 Folketellingen har samlet alle familiene under gården og bare kalt dem Riggesempl. Dermed er det komplisert å skille ut hvem som bodde hvor.[1]
1809 Marie Løvaas 73 aar døde/begravet den 12. mai. 1847-1864 ca. Hans Isachsen og Helene Christensdatter (ble 91 år)
1847-1864 ca. Hans Isachsen og Helene Christensdatter (ble 91 år)
De flyttet til Sandager i 1865 hvor Hans var husmann med jord.
Var registrert på Sandaker 1875. 1891 er de flyttet derfra.
Hans og Helene sine barn:
1) Johan Hendrik Hansen f. 22. 02.1847 Riggesempl.
2) Alette Hansdtr. (1848 -1927)Riggesemplass f. 13.10.på Lauvås. d. 6.4.
3) Karin Hansdatter f. 1852
4) Mathea Hansdatter f. 1855
5) Karl Hansen f. 1858
6) Marie Hansdatter f. 1861
Barn nr. 2 Alette fortalte i et avisintervju på en rusletur fra "Knapstad handelsforening" (Myrvang Landhandel) og til Foss skole: "Etter konfirmasjonen fikk hun tjeneste på Riggesum og var der i fire år. Arbeid fra kl 06.00 - 20.00. Først fikk hun fire daler om året, så steg lønna til 8 daler i året. Siden hun var jente fikk hun i tilegg til lønn: 15 alen vevnad, 12 alen lin, 3 alen strie, 3 par støvler og en halv lime lin ( Det er omtrent 12 merker. en limetot er en bundt). Min mor Helene gikk til fots til Hølen for å handle. Det tok en hel dag. Hun skulle handle smør og forskjellige varer. Hun tok bindingen (strikketøyet) med seg og så gikk hun og batt hele veien.
Hun ble ble gift med Martin Hansen. De hadde bryllup på Lauvås. Alette fikk med seg noe stentøy og ei gryte til å koke i.
De fikk husmannskontrakt på husmannspl.Vestre Torp under Riggesum. De hadde krøtter og hest. Martin måtte "gå fremme på gården" for 6 shilling for dagen på vinteren og 8 shilling om sommeren. I de travleste onnene fikk han 12 shilling. Hun forteller at på husmannsplassen hadde vi ved og havn og greide oss godt når vi var sparsomme og forsiktige. Vi brukte "tyristikker og vasslys eller kjinnelys" og hadde det rent og fint. Alette arbeidet også på gården på dager med klesvask, brødbaking og slaktning. De ble på Torp i 22 år og fikk to barn. Hans Henrik som arbeidet på Nyland verksted i Oslo og ei jente Gunhild Mathea som kom i tjeneste på Østre Lilleby. Da Martin døde flyttet Alette som enke (ca 46 år gml) til Tingulstad til litt husarbeid og utearbeid på gården. (Hun er registrert der på folketelling 1910).
Deretter begynte hun i pedelstilling på Foss skole og fikk en liten leilighet i første etasje med lønn kr. 10/mnd. (Står under folketellingen registrert på Foss skole i 1920.) - I dag har de mange rare maskiner på gårdene, fortalte Alette, og folk har alt så lettvint.Tenk på disse rare trådene i lufta. Om folk som var lagt i gravene hadde stått opp og sett disse hadde de blitt forskrekket." 1865 - 1891 Martin Hansen f.1842 i Hobøl er ugift «Husfader Husmand med Jord»
1865 - 1891 Martin Hansen f.1842 i Hobøl er ugift «Husfader Husmand med Jord»
1865 folketellingen dette året viste at på Lauvås bodde Martin og «hans Moder som bestyrer Hus». Sammen med dem bodde Martins tre brødre som innerst:[2]
- Martin Hansen f.1842, ugift
- Thore Olsdatter f.1817, enke
- Johan Hansen 27 år
- Anthon Hansen 17 år
- Thorvald Hansen 10 år
1875 Martin Hansen f.1842 i Hobøl var da gift «Husfader Husmand med Jord» på Lauvås.
Han ble 4. febr. 1871 gift med Alette Hansdatter f. 1848 i Hobøl. Hun var vokst opp på Lauvås.[3]
Martin og Alette hadde på Lauvås: 3 kuer, 2 kalver og en sau. De sådde 1/4 t rug, 1/8 t. bygg, 2 t. havre, 2 t. potet og 12 skålp. frø.
Martin og Alette bodde sammen på Lauvås i ca. 20 år før de flyttet til Vest Torp under Riggesum. Her er de registrert under folketellingene 1891 og 1900 og de ble boende 22 år på Vest Torp.
Martin og Alette sine barn:
1) Gunild Mathea Martinsdatter f. 1871 i Hobøl.
2) Hans Henrik Martinsen f. 1880
- Hans Johansen f. 1890 som pleiebarn fra Hobøl fattigvesen.
1891 Hans Edvart Carlsen f. 1860 Hobøl Husman og jordbruksarbeider[4] Han var gift med Hansine Julie Petersdatter f. 1862 Kråkstad
Hans og Hansine sitt barn:
1. Alma Sophie Hansdatter f. 1888 Riggesempl.
1900 -1913 Karl Theodor Hansen (1858 - 1946) i Aas. ”Husmand” ble i 1884 gift med Konstanse Johansdatter f.1864 i Fredrikstad bosted Riggesem ble den neste husmannsfamilien på Lauvås. De kom fra Høgås hvor de bodde 1896-1899. Karl Theodor var selv født utenfor ekteskap av sin mor Trine Johanne Caspersdatter fra Fjellshytta (Casperhytta) med tj.dreng Hans Eriksen Furu, Ås. Karl sin morfar og mormor var Thranitten Casper Trondsen og Karen Rakel.
Karl Theodor og Konstanse sine barn:
1. Olga Kristine Karlsdatter f. 1885-1888 Fredrikstad.
2. Karen Karlsdatter f. 1886
3. Gunda Marie Karlsdatter f. 1888 Riggesemplass. Konf. 1902
4. Johan Oskar Karlsen f. 1890 Riggesempl. ble ca. 1947 gift med Emma Helene Grimsrød (1923 -1996) fra Lure. Til Stabberud Spydeberg. Barn: Reidun og Finn.
5. Einar Fritjof Karlsen f. 1892 Riggesempl.
6. Sigurd Hjalmar Karlsen f. 1894 Riggesempl.
7. Edle Elfrida Karlsdatter f. 1897 Høgaas Konf. 1911 Løvaas
8. Hilmar Rudolf Karlsen f.1898 Riggesempl. Konf. 1913 Løvaas
9. Sigrid Karlsdatter f. 1901
10. Dagny Karlsdatter f. 1903
11. Rolf Karlsen f. 1906
12. Georg Karlsen f. 1908
- Konstanse Kristiansdatter f. 1890 i Hobøl. Hun var "Fattiglem og Forsørges af Kristiania fattigvæsen». Folketelling Lauvås 1900[5]
1910 Folketellingen. Karl Hansen er ”Husmand” og var gift med Konstanse Johansdatter. De syv yngste barna bodde fortsatt hjemme på Lauvås. [6]. 1918/1919 Fikk Karl Hansen kjøpt skjøte på gården Hestehagen (Hobøl gnr.115/2) for kr 8500 og flyttet dit. Småbruk og Boligbanken invilget et obligasjonslån kr 5000 for å finansiere kjøpet. De bodde på Hestehagen i okt 1920 da sønnen Rolf Kristian ble konfirmert.
1918 Karl Hansen fikk kjøpt skjøte på gården Hestehagen (Hobøl gnr.115/2) for kr. 8500 og flyttet dit. Småbruk og Boligbanken innvilget et obligasjonslån kr. 5000 for å finansiere kjøpet. De bodde på Hestehagen i oktober 1920 da sønnen Rolf Kristian ble konfirmert.
En notis i lokalavisen fortalte om Karl da han fylte 85 år i 1943:
«Karl er født og oppvokst i Hobøl. Har arbeidet 30 år på Riggesem hvor han har brukt meste av sine kjempekrefter. Han har vært ansatt som bygdevekter: "Ståterkonge- lensmannens medhjelper" og har vært ansatt i postvesenet m.m. Han var velsett hvor han kom. Karl Hansen var en flink jeger og skogsmann.»
1920 Nils Martinsen f. 1985 Ringerike Husmand på Lauvås. Han ble gift i 1918 med Anne Borgine Martinsen f. 1883 Kristiania og disse var trolig den siste husmannsfamilie på Lauvås.[7]
Nils og Anne sitt barn:
1. Martin Nilsen f. 1920 Hobøl
- Olaf Larsen f. 1914 Hobøl pleiesønn
- Anne Marie Gustavsen f. 1920 Hobøl pleiebarn mor er budeie
I 1930 åra ble Lauvås stående uten faste beboere. Da var det mange loffere som herjet fælt med bygget. Tilslutt ble huset så ille at Ole Sæbø på Riggesum ikke så annen råd enn å rive ned Lauås hytta."
En 200 år gammel husmannsperiode på Lauvås var kommet til veis ende.
2020. Gunnar Hjorthaug: På en befaring så vi en mulig hustuft og ei trappehelle. Ved bekken var en kulp som kunne ha vært en vaskekulp, mjølkespannkjøle og "brønnalternativ". Like ved bekken sto et gammelt mjølkespann fastkilt mellom to steiner og vitnet om tidligere gårdsaktivitet.
Fotnoter
- ↑ 1801 FT https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058211001481
- ↑ 1865 FT https://media.digitalarkivet.no/view/38003/81
- ↑ 1871 Vigsel Martin og Alette https://media.digitalarkivet.no/view/5757/120
- ↑ FT 1891 https://media.digitalarkivet.no/view/52693/1446
- ↑ 1900 ft, s. 38 https://xml.arkivverket.no/folketellinger/hefter/1900/01Ostfold/f00138_hefte.pdf
- ↑ FT https://media.digitalarkivet.no/view/36361/404
- ↑ FT 1920 https://media.digitalarkivet.no/view/73668/3456