Leksikon:Armbrøst

Armbrøst (tysk armbrust, latin arbalista), også kalt låsbue (norrønt lásbogi), stålbue, hornbue og flitsbue, håndskytevåpen som besto av et treskjefte med anleggskanal for pilen. (Mot slutten av middelalderen ble det også konstruert armbrøster med løp, og til disse brukte man kuler istedenfor piler.) Tvers over skjeftets frampart var det festet en bue av tre, horn eller stål. Det trengtes et spesielt redskap, en slags opptrekkermekanisme, for å spenne buen (se krihake); håndkraft var ikke tilstrekkelig. Foran på armbrøsten var det gjerne anbrakt en bøyle til å sette foten i under spenning av buen. Buestrengen ble festet til en bevegelig bolt som ble utløst ved hjelp av en avtrekker. På 1500-tallet ble det utviklet mange forskjellige og sinnrike spenn- og låse­mekanismer. Armbrøsten var kjent for sin skuddsikkerhet og gjennomslagskraft, men våpenet var langsomt å betjene. Det fantes også store armbrøster som var kons­truert for stativ, og som ble trukket opp ved hjelp av et vindespill.

Armbrøsten har vært brukt i middelhavslandene siden oldtiden, og nevnes også i forbindelse med de germanske folkevandringene på 400–500-tallet, og fra De britiske øyer på 700-tallet. Det er ukjent når armbrøsten ble introdusert i Norden, men tra­disjonen nevner armbrøster i forbindelse med Sigurd Jorsal­far tidlig på 1100-tallet, og senere i forbindelse med kong Sverre. Omtrent samtidig omtales også armbrøster i Danmark, og i Magnus Lagabøtes Hirdskrå (1270-årene) regnes armbrøsten blant skutilsveinenes håndvåpen (NglL II s. 427). Det var imidlertid 1300–1400-tallet som skulle bli armbrøstens store tid som krigsvåpen i Norden. Etter at ildvåpnene hadde overtatt som de vanligste krigsvåpen i andre halvdel av 1500-tallet fortsatte armbrøster å bli brukt som jaktvåpen helt inn på 1800-tallet, blant annet ved hvalfangst. Samene brukte en enkel armbrøst kalt horn- eller flitsbue, med stumpe piler uten jern, til pelsdyrfangst. S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.