Leksikon:Barkholt

Barkholt eller barkhun, betegnelse for én eller en rad særlig kraftige planker eller bjelker, oftest av eik, brukt som ytterkledning på en skipsside rett ut for eller like under et dekk. I trelastforordning 2. september 1628 er tykkelsen satt til 6–8 tommer, bredden til 15 tommer. Kildene nevner ellers både enkelte og dobbelte barkholt, betegnelser som trolig går på tykkelsen. Ordet barkhun (nederlandsk barkoen, en type bjelke) er i norske kilder ofte blandet sammen med bakhun. K.F./H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.