Leksikon:Bededager

Bededager, eller bots- og bededager.

I. Dager da menigheten skulle få særskilt anledning til å vise botferdighet gjennom bønn og faste. Fenomenet forekommer allerede i oldkirken, og i løpet av middelalderen ble det vanlig at enkelte ukedager, som for eksempel onsdag og fredag, ble overholdt som bededager. Andre faste bededager ble de såkalte Qvatember- eller Tamper-dagene (se imbredager), og før påske ble det innført en botstid på 40 dager.

II. Kirkeordinansen av 1539 forutsetter at det i byene holdes ordinære bededager minst to ganger i uken, onsdag og fredag. Ved forordning 26. september 1626 ble fredag gjort til bots- og bededag i byene; på landet skulle slik gudstjeneste finne sted første onsdag i hver måned i hovedkirkene og på de øvrige onsdager i eventuelle annekser (måneds-/onsdagsmesse, måneds-/onsdagspreken). I enkelte distrikter holdt man av praktiske grunner i stedet lørdagspreken. Jamfør også fastepreken.

III. Ekstraordinære bededager ble forordnet hyppig på 1500- og 1600-tallet inntil 1686, muligens etter tysk forbilde, og hver gang holdt tre hverdager i trekk. I 1500-årene ble påbud om ekstraordinære bededager gitt blant annet 1551, 1563, 1583, 1588, 1592, 1593, 1594 og 1595. Bakgrunnen var som regel epidemier, uår eller krig, og hensikten var å avverge eller formilde Guds rettferdige vrede. Særlig hyppig ble slike bededager tillyst under Christian IV.s mange kriger. Ved forordning 27. mars 1686 ble det i stedet innført én årlig bots- og bededag, som dette året i Norge ble lagt til fjerde fredag etter trinitatis (25. juni), i de følgende år (1687–1915) til fjerde fredag etter påske, 1916–1950 til fredag før allehelgensdag (helgemesse) og fra og med 1951 til siste søndag i oktober. H.W./S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.