I. I gammelnorsk lovspråk det å overtrede kongens brev og bestemmelser, også brukt om boten for slike overtredelser. Bestemmelsene om brevbrudd stammer fra Håkon V.s regjeringstid, første gang nevnt i 1303 (Ngl L. III s. 65), og var et uttrykk for hans ambisjoner om å styrke kongemakten. To hundre år senere skjerpet Christian II brevbruddstraffen i og med at han satte den lik straffen for forræderi (Ngl L. 2. r. III, 1 s. 294). Avgjørelsen fikk imidlertid ingen virkning. Også etter Christians kongstid ble brevbrudd sonet med bøter.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
