Leksikon:Dissentere

Dissentere, (via engelsk av latin dissentire, «ha en avvikende oppfatning»), på 1800-tallet betegnelse på medlemmer av religiøse samfunn utenfor den lutherske statskirke. Særlig knyttet til den såkalte dissenterloven av 16/7 1845, som åpnet adgang for å danne kristne menigheter med egen prest eller forstander utenfor det loven betegner som «statskirken». Man forutsatte at dissentere utviste sivil lydighet og ærbarhet, og at medlemmene ble registrert i egne protokoller. Vielse av par der begge var dissentere skulle skje borgerlig, mens «blandede ekteskap» skulle inngås i statskirken, og barn født i slike ekteskap ble i regelen også registrert som medlemmer av statskirken. Man kunne melde seg ut av statskirken ved fylte 19 år, og en dissenter kunne slippe å avlegge ed. A.B.A.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.