Leksikon:Endestav
Endestav (handstav, hornstav, stavstod), hjørnepunktene i grensene til en gård. Endestav er bare kjent fra Agder med tilstøtende strøk i Øvre Telemark og Rogaland, der gårdsområdene skulle ha firkantet form. Den mest mulig rette linjen mellom endestav kalles streng, grensemerker langs strengene for leistø, leibyte. Endestaver er gjerne enten iøynefallende naturformasjoner eller kunstige røyser. I middelalderbrev fra dette området er «fire endestaver imellom» fast formel, og selv om videre delinger o.a. har svekket mønsteret, kan det rekonstrueres. Instituttet for sammenlignende kulturforskning har samlet inn og bearbeidet materiale om emnet. (I. Berner Eikeland: Gardgrensene i Gyland; A. Ager-Hanssen: Fire hornstavar i mellom, Årsskrift for Agder historielag 1959.) K.J.
 |
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside | Forord | Forkortelser | Forfattere | Artikler | Kilder og litteratur |
 |
Denne artikkelen, med ev. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk. |