Leksikon:Faeton
Hopp til navigering
Hopp til søk
Faeton, m. (navn på den greske solgudens sønn, som en dag styrte solvognen), lett, firehjult vogn av flere typer, ofte med to motstilte dobbeltseter samt kuskesete. I stedet for motsete kunne den ha et lite forsete (vendt framover) eller bukk. Faeton hadde som regel ikke kalesje. Også skrevet faiton, phaeton o.l. H.W.
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside | Forord | Forkortelser | Forfattere | Artikler | Kilder og litteratur | |
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk. |