Felag (norrøntfélagn.), i Danmark fællig, dette er formuesfellesskap, sameie, fra 1500-tallet mest brukt om felleseie mellom ektefeller. Alt i høymiddelalderen forekom felag mellom ektefeller, selv om særeie ennå på den tid var det vanligste. Dette forholdet ble forandret i løpet av senmiddelalderen, slik at ved inngangen til nyere tid ble felag regnet som det normale eiendomsforhold mellom ektefellene dersom noe annet ikke uttrykkelig var avtalt. Ektefellene skulle i regelen ha lik eiendomsrett til det felles boet, uansett hvor mye den enkelte hadde skutt inn i felaget. Dette kaltes helmingsfelag (gno. helmingf., halvpart). Men dersom den ene av ektefellene skiftet med utarvinger (se dette) etter den andre, gjaldt felag bare for det ektemaken hadde lagt seg opp i ekteskapet. Dette skulle imidlertid skiftes likt. Denne unntaksbestemmelsen forsvant i løpet av 1600-tallet. C.5.no.lov (5–2–20) fastslår helmingsfelag som regel også i skifte med utarvinger. Dersom ektefellene ønsket særeie, måtte dette avtales spesielt (jamfør ektepakt). S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
