Leksikon:Handsing
Handsing, eller hands, rituell handling, særlig knyttet til avvikling av skårungestatus (se skårunge), som besto i at skårungen skulle spandere brennevin eller liknende på hele båtlaget ved slutten av sesongfisket (handskanne). Mer generelt synes handsing å ha vært brukt til å markere andre viktige merkepunkter i den nordnorske fiskers liv, således første gang unggutten for på markedsferd, når han var blitt halvkar (se dette), full kar, høvedsmann (se dette), fikk ny båt, når han kom til et nytt vær, når han tenkte å avslutte fiskerkarrieren, og så videre. Handsing fikk da navn etter begivenheten (markeds-handsing, halvkars-handsing, kars-handsing, høvedsmanns-handsing, båt-handsing, værs-handsing og stav-handsing). Den som unnlot å handse var ille likt; slike folk kunne kalles for eksempel klofetting, og for førstereisgutten betydde det at han ikke kom ut av skårungestadiet. Jamfør hønse. H.D.B.
 |
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside | Forord | Forkortelser | Forfattere | Artikler | Kilder og litteratur |
 |
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk. |