Herredagsstevning, dette er innkalling, vanligvis skriftlig, til å møte for herredagen (se dette). Inntil 1572 var det som oftest den norske kansleren som ble pålagt å stevne folk for herredagen (for eksempel NRR I s. 574). Senere var det gjerne lensherrenes oppgave å besørge herredagsstevning, både i Norge og Danmark (for eksempel NRR II s. 644f. og Aktstykker til de norske stændermøders historie I s. 121f.). Det hendte også at de danske herredagssesjonene ble kunngjort i Norge. Kunngjøringen skyldtes sannsynligvis at kongens retterting, rikets høyeste rett, pleide å tre sammen på de danske herredagssesjonene. På sett og vis var den norske herredagen bare en lokal sesjon av det danske retterting. Kongen kunngjorde herredagssesjonen gjennom åpne brev, og lensherrene ble i særskilte brev ofte pålagt å gi befolkningen i sitt distrikt nærmere redegjørelse for stevning til herredagen. Det ble vanligvis krevd at saker som skulle behandles av herredagen, først måtte ha fått sin avgjørelse ved lavere rett. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
